[BIN: 1656]
Liti Kjersti og dronning Sofie
Oppskrift 1864 av Sophus Bugge etter Gunnhild Sundslid, Fyresdal, Telemark .
| 1. | Kungen å lill Kjersti dei stende i svala
de heve so mykje um elskoven tale.
-Dei førde æ litæ Kjersti av Danmark. - |
| 2. | Han klappa hæna ved hvide kinn
Gud giv droningjæ va dø å du va min. |
| 3. | Kjære min herri du snakk inkje so
du heve di droning kjærare hell so. |
| 4. | Dei visste inkje anna hell dei eismadde va'
då sto danske droningjæ å lydde derpå. |
| 5. | Droningjæ heitar på sveinanne tvo
di gange på skogjen hogg lill Kjersti eit bål. |
| 6. | Lill Kjersti akslar ho kåpa blå
so gjeng ho i lofti som kungen låg. |
| 7. | Å høyrer de lill Kjersti eg spyrje deg må
kvi renne dine tårir på kinnæ små. |
| 8. | Mine tårir dei må væl renne
di droning ho vil meg uppbrenne. |
| 9. | Fyrr ho ska deg uppbrenne
fyrr ska eg deg ti heidekongen sende. |
| 10. | Fyrr eg vil vere den heidekungens viv
fyrr vi eg i Danemark late mitt liv. |
| 11. | Du tar inkji reise aleini
de ska fygje deg tvo av mi yppaste sveinar. |
| 12. | Kungen han heitar på sveinanne tvo
di seie danske droningjæ inn fyre meg gå. |
| 13. | Inn kom droningjæ ho steddes for bor
kot vi' deg meg kungen du sender meg bo. |
| 14. | Jeg vil vite den ende
hvi du vil liden Kjersti uppbrenne. |
| 15. | Å høyrer de lill Kjersti eg spyrje deg må
kot snakka du mæ min herre i gjår. |
| 16. | Eg snakka kji anna sant hjelpe meg Gud
hell droningjæ ha mått høyre kvort einaste or. |
| 17. | Eg [snakka kji anna sant hjelpe meg] Gud
hell I va' danet å dydefull. |
| 18. | Ja du ska inkje uppbrenne meg
eg ska hel te heidekungen sende. |
| 19. | Lill Kjersti ho gret å ho slo sitt hår
ska eg ti heidekungen Gud hjelpe meg då. |
| 20. | Så snarlig så vare de svenne fus
liden Kjersti ho drog av landi ut. |
| 21. | Då som ho kom ti heidekungen fram
då tok han hende så venlig ved hånd. |
| 22. | Dei va der i daganne tri
då ville dei reise hjem til sig. |
| 23. | [Dei va der i daganne] fem
[då ville] smådrengjinne reise hjem. |
| 24. | Å høyrer de kungen eg spyrje deg må
må eg at strånde mæ smådrengjinne gå. |
| 25. | Ja du må væl åt stråndæ m[æ] sm[ådrengjinne] gå
å sende dei boinne som du formår. |
| 26. | Di helsar den danske kungen so mang ei go natt
som himmelen den er med stjerner besatt. |
| 27. | [Di helsar den danske] droningje so mang ei uro
som havi de æ mæ sannkonn beslått. |
| 28. | Be ho vi' minnast då mi våre då
då som mi skifte okkos serkjinne små. |
| 29. | Hennes va skiten å mykje urein
men min va blank som ein skyggjestein. |
| 30. | Å be [ho vi] m[innast] uppunde den lind
der ho grov ne de lisle kind. |
| 31. | [Å be ho vi minnast] den stein
[der ho grov ne] den lisle svein. |
| 32. | Eg bee dikkon å seie for sant
adde dessa boinne ska di bera fram. |
| 33. | Adde [dessa boinne ska di bere] fram
å kungen ska høyre kvor einaste grand. |
| 34. | Farvæl lill Kjersti hav tusind gonatt
med adde dessa boinne ska mi bere fram. |
| 35. | Smådrengjinne kom seg skriand ti land
kungen han møter på kvitan sand. |
| 36. | Eg helsar dikkon smådrengjinne mi'
koss liver lill Kjersti i heidekungens land. |
| 37. | Lill Kjersti ho liver ho hev ingjo nou
ho helsar deg mange tusind gonatt. |
| 38. | Ho [helsar deg kungen tusind] gonatt
[som i himmelen den er med stjerner] besatt. |
| 39. | Ho helsar d[eg] d[roning so mang ei] uro
[som havi de æ mæ sannkonn] beslått. |
| 40. | Me sill bea at ho vill minnast då dei våre då
[der ho grov ne den lisle] svein. |
| 41. | Kungen han ropa på sveinanne tvo
de gange på skogjen hogge droningjæ eit bål. |
| 42. | Di høgg inkje anna hell osp å eik
der stend av ellen so heit ein røyk.. |
| 43. | Då som drengjinne dei kom hjem
då blei droningjæ på båli brend.
|