[BIN: 1656]
Liti Kjersti og dronning Sofie
Oppskrift 1864 av Sophus Bugge etter Gunnhild Sundslid, Fyresdal, Telemark .
1. | Kungen å lill Kjersti dei stende i svala de heve so mykje um elskoven tale. -Dei førde æ litæ Kjersti av Danmark. - |
2. | Han klappa hæna ved hvide kinn Gud giv droningjæ va dø å du va min. |
3. | Kjære min herri du snakk inkje so du heve di droning kjærare hell so. |
4. | Dei visste inkje anna hell dei eismadde va' då sto danske droningjæ å lydde derpå. |
5. | Droningjæ heitar på sveinanne tvo di gange på skogjen hogg lill Kjersti eit bål. |
6. | Lill Kjersti akslar ho kåpa blå so gjeng ho i lofti som kungen låg. |
7. | Å høyrer de lill Kjersti eg spyrje deg må kvi renne dine tårir på kinnæ små. |
8. | Mine tårir dei må væl renne di droning ho vil meg uppbrenne. |
9. | Fyrr ho ska deg uppbrenne fyrr ska eg deg ti heidekongen sende. |
10. | Fyrr eg vil vere den heidekungens viv fyrr vi eg i Danemark late mitt liv. |
11. | Du tar inkji reise aleini de ska fygje deg tvo av mi yppaste sveinar. |
12. | Kungen han heitar på sveinanne tvo di seie danske droningjæ inn fyre meg gå. |
13. | Inn kom droningjæ ho steddes for bor kot vi' deg meg kungen du sender meg bo. |
14. | Jeg vil vite den ende hvi du vil liden Kjersti uppbrenne. |
15. | Å høyrer de lill Kjersti eg spyrje deg må kot snakka du mæ min herre i gjår. |
16. | Eg snakka kji anna sant hjelpe meg Gud hell droningjæ ha mått høyre kvort einaste or. |
17. | Eg [snakka kji anna sant hjelpe meg] Gud hell I va' danet å dydefull. |
18. | Ja du ska inkje uppbrenne meg eg ska hel te heidekungen sende. |
19. | Lill Kjersti ho gret å ho slo sitt hår ska eg ti heidekungen Gud hjelpe meg då. |
20. | Så snarlig så vare de svenne fus liden Kjersti ho drog av landi ut. |
21. | Då som ho kom ti heidekungen fram då tok han hende så venlig ved hånd. |
22. | Dei va der i daganne tri då ville dei reise hjem til sig. |
23. | [Dei va der i daganne] fem [då ville] smådrengjinne reise hjem. |
24. | Å høyrer de kungen eg spyrje deg må må eg at strånde mæ smådrengjinne gå. |
25. | Ja du må væl åt stråndæ m[æ] sm[ådrengjinne] gå å sende dei boinne som du formår. |
26. | Di helsar den danske kungen so mang ei go natt som himmelen den er med stjerner besatt. |
27. | [Di helsar den danske] droningje so mang ei uro som havi de æ mæ sannkonn beslått. |
28. | Be ho vi' minnast då mi våre då då som mi skifte okkos serkjinne små. |
29. | Hennes va skiten å mykje urein men min va blank som ein skyggjestein. |
30. | Å be [ho vi] m[innast] uppunde den lind der ho grov ne de lisle kind. |
31. | [Å be ho vi minnast] den stein [der ho grov ne] den lisle svein. |
32. | Eg bee dikkon å seie for sant adde dessa boinne ska di bera fram. |
33. | Adde [dessa boinne ska di bere] fram å kungen ska høyre kvor einaste grand. |
34. | Farvæl lill Kjersti hav tusind gonatt med adde dessa boinne ska mi bere fram. |
35. | Smådrengjinne kom seg skriand ti land kungen han møter på kvitan sand. |
36. | Eg helsar dikkon smådrengjinne mi' koss liver lill Kjersti i heidekungens land. |
37. | Lill Kjersti ho liver ho hev ingjo nou ho helsar deg mange tusind gonatt. |
38. | Ho [helsar deg kungen tusind] gonatt [som i himmelen den er med stjerner] besatt. |
39. | Ho helsar d[eg] d[roning so mang ei] uro [som havi de æ mæ sannkonn] beslått. |
40. | Me sill bea at ho vill minnast då dei våre då [der ho grov ne den lisle] svein. |
41. | Kungen han ropa på sveinanne tvo de gange på skogjen hogge droningjæ eit bål. |
42. | Di høgg inkje anna hell osp å eik der stend av ellen so heit ein røyk.. |
43. | Då som drengjinne dei kom hjem då blei droningjæ på båli brend.
|