[BIN: 1648]
Liti Kjersti og dronning Sofie
Oppskrift 1856 av Sophus Bugge etter Gro Pedersdotter, Skafså, Mo, Telemark .
| 1. | Kungen å liti Kjærsti dei stod uti svala
dei hae så mykje om den elskoven tala.
-Dei sente liti Kjærsti av Danmark. - |
| 2. | Dei tala mykje dei tala mangt
somt va no gama å somt va no sant. |
| 3. | Kjære min herre du talar 'kje så
sjov stende dronningji lyer herpå. |
| 4. | Å lat dei lye dei lye må
Krist gjive meg ore dei måtte fremgå. |
| 5. | Dronningji tala te si' sveinanne två
de seje lill Kjærsti infyre meg gå. |
| 6. | Å høyre du lill Kjærsti eg spyrje deg må
tala kje du mæ min herre igår. |
| 7. | Eg tala kje anna som hjelpe meg må
hell du sto sjov dronningji lydde oppå. |
| 8. | Dronningji tala te si' sveinanne trjå
de gjenge på skogjen de høgge eitt bål. |
| 9. | De høgge kje anna hell øsp å eik
de gjere på varmen bå sterk å heit. |
| 10. | Du tar no slett alli leggje meg bål
fyrr ellen bite på bådi jønn å stål. |
| 11. | Lill Kjærsti ho gjenge seg ut å inn
å tårinne rann på hvidan kinn. |
| 12. | Lill Kjærsti ho axla si kåpa blå
så gjeng ho i høieloft for kongen at stå. |
| 13. | Å høyrer du lill Kjærsti hot eg spyr deg
kvi renne der tårer på kinne di. |
| 14. | Mi tårer dei må fulle renne
di dronning ho vi meg upbrenne. |
| 15. | Å fyr ho sko' deg uppbrenne
fyrre sko ho te heidnekongen sende. |
| 16. | Fyrr at eg vi denne heidnekongen hava
fyrre sko! eg meg livande i jori negrava. |
| 17. | Du tar inkje reise alleini
der skal fygje deg tri av mi beste sveinar. |
| 18. | Skruv å skarlaken blei der breidd
så blei lill Kjærsti at strandi leidd. |
| 19. | Dei vatt upp sitt segl mæ forgylte rå
dei let se' kje strika fyr dei heidnelande såg. |
| 20. | Drengjinne styrde sitt skipet te lands
heidnekongen han kom gangand te strand. |
| 21. | Høyrer du heidnekongen hot me talar te deg
kongen av Danemark sender deg eit viv. |
| 22. | Før at vi' deg no heidnekongen hava
fyrre sko eg meg livande i jori nedgrava. |
| 23. | Å fyr eg vi vera deg heidnekongens viv
fyrre sko eg i Danemark låte liv. |
| 24. | Fyr at vi deg no misse
fyrre sko eg lata meg døbe å krisne. |
| 25. | Om sondagjen let han seg krisne
om måndagjen bryllupsdagjen fyste. |
| 26. | Så drakk dei bryllaup i daganne trjå
så ville smådrenginne heimatte gå. |
| 27. | Lill Kjærsti ho axla si kåpa blå
så gjeng ho i høieloft for sin herre at stå. |
| 28. | Å høyr du min herre eg spyrje deg må
må eg mæ smådrengjinne at strånde gå. |
| 29. | Du sku inkje reisa aleini
der ska fygje deg tri av mi 'beste sveinar. |
| 30. | Skruv å skarlaken [blei der breidd
så blei lill Kjærsti at strandi leidd]. |
| 31. | De helsar danske kongen så mang ei go natt
som himelen ær mæ sjønnur belagd. |
| 32. | De helsar danske droningji så mang ei uro
som grase upp av jori kan gro. |
| 33. | De be ho vi mennast hor me våre då
då me bytte kons båneklæi små. |
| 34. | De be ho vi minnast innunder dæn stein
der under ho fødde ein liten svein. |
| 35. | De be ho vi' minnast innunder dæn lind
der ho grov ne de lisle kind. |
| 36. | Gjeva vi' eg dikkon min røde gullring
dersom de vi ber' boinn' fer kongen inn. |
| 37. | Hav du sjav din røde gullring
me sku' bera boinn' fer kongen inn. |
| 38. | Dei vatt upp sitt seil mæ forgylte rå
dei let seg 'kje strike fyr dei Danemark såg. |
| 39. | Smådrengjinne styrde sit skipet tillands
kungen å dråningji kom gangand ti strand. |
| 40. | Me helsar deg danske kongen så mang en go natt
[som himelen ær mæ sjønnur belagd]. |
| 41. | Me [helsar deg danske droning så mang ei] uro
[som grase upp av jori kan gro]. |
| 42. | Gjeva vi eg dikkon mitt røde gullband
dersom de ingle boi vi' bera fram. |
| 43. | Hav du sjav ditt røde gullband
me vi dessa boinne bera fram. |
| 44. | Ho ba du vi minnast [hor de våre då
då de bytte dikkons båneklæi små]. |
| 45. | [Ho ba du vi minnast innunder den stein
der under du fødde ein liten svein.] |
| 46. | [Ho ba du vi minnast innunder den lind
der du grov ne de lisle kind.] |
| 47. | Kungen let under den lindegrein grava
vill' høyre um de var sant lill Kjærsti sa.. |
| 48. | Kungen grov unde den lindegrein
så fann han ein liten svein. |
| 49. | Kungen han tala te si' sveinanne trjå
de gjenge på skogjen de høgge eitt bål. |
| 50. | De høgg ikkje [anna hell øsp å] eik
[de gjere på varmen bå sterk å] heit. |
| 51. | Um sondagjen va ho ei dronning så bold
om måndagjen va ho i osk å i kul.
|