[BIN: 1616]
Stolt Margit og Iven Erningson.
Stridsam møy
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1922 av Rikard Berge etter Svein Knutsson Tveiten, Vinje, Telemark .
1. | Hærepær kaam seg rians i gaar -- fyri sonna- - Stolts Margjitt sto ute aa fletta sitt haar. Enno strir Sven Erningsonen den onge. |
2. | Kvor anten du agtas aa beile hell ei fulli æ eg gotte aa sei deg nei. |
3. | Ja, vi' du vera mi festarmø, so strir eg fy deg i liv aa i dø. |
4. | Stolts Margjit ho rekte so Kvitan haand fram men stri so fø meg som ein mann. |
5. | Han stridde i dagar, han - tvo men trotta kji stande i manneblo. |
6. | Han - trei han trotta kji - i manneröyk. |
7. | Aa Hærepær kasta sitt svær paa bor: No fær du St M. verje deg sjöv. |
9. | So trekkjer 'o paa seg staal hanskane smaa, so tek o de sværi paa bori laag. |
8. | st. M. ho kasta sin silkjiserk: Aa bære meg Gud fe kvendeverk |
10. | Ho stridde i dagar, ho- tvo ho trotta stande i manneblo. |
11. | Den tree dagjen dei kvellen saag, daa va Sven Erningsonen vaagd. -Dø æ S. E. den onge.- (de blei daa sendt bo ti kongjen) |
12. | Aa kven va' de som de tore gjera, aa kven va' som tore meg bor bera? |
13. | De va' ingjen riddar, men de va' ei møy Hadda st. M. onde Halling øy. |
14. | Kor vi' du no anten vera mi møy hell du vi' fyri mitt sværi døy? |
15. | De va' tvo vi'lkaar inkji kvaargjen go, bæri va' de gravas livand i jor. |
16. | Daa vi' eg daa helle vera di møy hell eg vi fyri ditt sværi døy.
|