[BIN: 1598]

Stolt Margit og Iven Erningson.
Stridsam møy

(fleire alternative titlar)

Oppskrift Udatert av Sophus Bugge etter Anne Skålen, Mo, Telemark .

1. Der stand eitt stri unde Hallingsöy,
dei striv um a Margjit deir vene möy.
-Enn strir Sven Erningsonen den unge.-
2. Hærepær strider, ti han va' mo,
-fyri sunna-
kan gjere 'kji ska'i fyr manneblo.
3. Som 2; kun tröytt - röyk.
4. Som Landst. A, 5. L. 1: legge. L. 2: stolts.
5. Stolts Margjit for uti skjurta smaa,
saa trekkjer ho paa seg den brynja blaa.
6. Stolts Margjit trekte staalhanskar paa haand,
saa tæk ho dæ sværi, paa naglo hang.
7. Stolts Margjit ho rei sin vegjen fram;
"Du möter meg Sven som ein mann!"
8. Lengji sto Sven tenkte mæ seg:
"denna riddaren kjenner 'kji eg."
9. Dei slo'st i dagana, dei slost i tvaa,
den tree dagjen likesaa.
10. Stolts Margjit stridde, ti ho va' tröytt,
ho gjere stor ska'i fyr manneröyk.
11.Stolts Margjit stridde, ti ho va' mo,
ho gjenge ti knes i manneblo.
12. Stolts Margjit ho læte sitt sværi braa,
saa hogge ho en Sven i lutinne tvaa.
13. Kungen feikta paa svenninne tvaa:
"Kven som den gjerningji tore gjera?"
14. Dæ va' kje sven, dæ va' ei möy,
"dæ va' stolts Margjit unde Hallings öy."
15. Kungen feikta paa svenninne tvaa:
"De læt a stolts Margjit innfyr meg gaa!"
16. Kungen fekk 'kje halltala or,
"fyn stolts Margjit sto fyr hass bor.
17. "Kvaar vi' du vera mitt frigdeviv,
hell du vi' fyr en Sven laate ditt liv?"
18. "Eg vil ikkje vera, ditt frigdeviv,
helle vi' eg fyr Sven laate mitt liv."
19. Som 18; kun: -möy - döy.
20. Kungen sette `a stolts Margjit paa sitt kne,
han gjev `a gullkrona aa festarfe.
21. Som 20; - fang - navn.
Ekstra opplysninger