[BIN: 1585]
Palmen Burmannson
Oppskrift 1914 av Torleiv Hannaas etter Hæge Kvelan, Fyresdal, Telemark .
1. | De va årle um morgoen lerkanne syng uti engje upp ris'e Pali Burmannsson han klæder seg for' sine sengjir. - Uti riden øy - |
2. | Vikjar h(an) bispen sin moibror han ha kje sjyllare frender o h(an) rådde hånom so gott eit rå h(an) ba h(an) vill' heimatte vende. |
3. | Eg vender no ikkje heimatt idag fyrr eg heve vunne den møy de kallast no ingjen hovdreng1 å vera som ræast for h(an) sko døy. |
| 1smådreng |
4. | Eg (vender no ikkje heimatt idag) (fyrr eg heve vunne) de viv de (kallast no ingjen hovdreng å vera) som ræasr for sitt liv. |
5. | Å de va no P(ali) B(urmannsson) han rei seg ette vegjen fram der møter han kongjens liten fehyring han seg uta vegjen sprang. |
6. | Å høyr du de kongjens liten fehyring du tar kje spring av vegjen for meg men hosse stende de ti i fruva Ingjebjørs går du dyl'e de ikkje for meg. |
7. | Å eg er kongjens l(iten) f(ehyring) eg gjæter hans fe uti hagar dei gjerer so mykje i fruva Ingjebjørs går fehyring so lite teke vara. |
8. | Å (eg er kongjens liten fehyring) (eg gjæter hans fe uti) beite dei gjerer (so mykje i fruva Ingjebjørs går) (fehyring so lite) av veit. |
9. | Han rende gullringjen utav sin fing fehyring den giver jei dig å hosse stende de ti i fruva I(ngjebjør)s går du dyl'e de ikkje for meg. |
10. | So tok h(an) imot den røde gullring o ille so gjore h(an) då då forspillte h(an) de vene vivi dertil dei riddarar två. |
11. | Kyrkja i Lunde i Skåni der messar dei lerkanne ni møt du der Palli B(urmannsson) der ser du de vene viv. |
12. | Kyrkja ( i Lunde i Skåni (der messar dei lerkanne) tolv møt (du der Pali Burmannsson ) (der ser du) den bruri so boll. |
13. | De va no fruva I(ngjebjør) ho vill' utav gare rie Pali h(an) tok i tygjill o beksel o ba ho vill' holle o bie. |
14. | Høyr du de P(ali) B(urmannsson) du gjere me ingjo skåmm etter kjem kongjen min fa'er o Olav min festarmann. |
15. | Eg er kje rædde kongjen din fa'er o ikkje Olav d(in) f(estarmann) men du ska fygje meg heimatt idag um min' hestar deg bera kann. |
16. | Høyre du de P(ali) B(urmannsson) du let kje din hestanne springe for eg heve meg so lite eit kjind alt under min silkjelinde. |
17. | De va P(ali) B(urmannsson) han smiler att-på liten smådreng å du kann no få deg eit lite kjind um du heve de ikkje enn. |
18. | De va P(ali) B(urmannsson) h(an) kjæme heim i sin egjen går ute sto Pales systanne tvæ dei va no sveipte i mår. |
19. | Vælkomen P(ali) kons bro'er o helst ditt vene viv men de tisse kon de vesste vera for hennar må du låte ditt liv. |
20. | Vælkomen ( Pali kons bro'er) (o helst) di vene møy men (de tisse kon de vesste vera) (for hennar) so må du døy. |
21. | No vi me gange burt leggje kon o drengjinne dei sko no vaka di gløymer ikkje fruva I(ngjebjør)s brureklæir som henge her utfor svala. |
22. | No (vi me gange burt leggje kon) (o drengjinne dei sko no) vaka o di må no ikkje vekkje kon fyrr di høyrer dei brynjunne brakar. |
23. | O de va Olav hennars festarmann h(an) kåm seg rians i går o de va P(ali)s systanne tvæ dei ute fe hånom står. |
24. | Eg helsar dikkon P(ali)s systanne tvæ o hott eg talar ti deg di hev kje sett P(ali) dikkons bro'er o de vivi han flutte mæ seg. |
25. | De va no P(ali)s s(ystanne) tvæ dei renner dei tårinn på kjinn mi hev' kje sett P(ali) kons bro'er se lengje hera i sinn. |
26. | De va Olav hennars festarmann h(an) vill' utav gare rie so såg 'n fruva I(ngjebjør)s brureklæir dei glima i soli so vie. |
27. | Dei støytte på dynni mæ glaven o lisso væl mæ spjut o æ du her P(ali) B(urmannsson) so tor du vel koma ut. |
28. | De va no P(ali) B(urmannsson) han va ikkje guten so rædd di biar meg eit lite bil ti P(ali) hev blive klædd. |
29. | De va no fruva I(ngjebjør) ho va ikkje Pali falsk so sprette den breie røde gullgjori umkring Palis hals. |
30. | De va P(ali) B(urmannsson) han ut gjenom vindauga såg på de ere no so mange i dag o mi ere no so få. |
31. | Høyre du de f(ruva) I(ngjebjør) um du ser nokon bløe eg beder deg for den øverste gud du nevner meg ikkje ti døe. |
32. | Å høyre (du de fruva Ingjebjør ) (um du ser nokon) falle eg beder (deg for den øverste gud) (du) må ikkje på meg kalle. |
33. | De va P(ali) B(urmannsson) han gjenom vindauga sprang o då rudde h(an) den breie vegjen som fyrr ha vore trong. |
34. | De (va Pali Burmannsson (han) hoggje i den fysste flokk då hoggje h(an) f(ruva) I(ngjebjør)s brøanne sjau o alle mæ gule lokk. |
35. | De (va Pali Burmannsson (han hoggje) lite bete fram då (hoggje han) kongjen hennars fa'er o Olav hennars festarmann. |
36. | Å høyre du P(ali) B(urmannsson) du stiller no ditt svær du skonar no min sæle fa'er anna so æ 'n vær. |
37. | Å (høyre du Pali Burmannsson ) (du stiller no) din kniv du skonar (no min sæle fa'er) o lat 'n kje låte liv. |
38. | Å då dei høyrde kvendemål då fekk Pali Burmannsson dei femten dødeleg sår. |
39. | De va P(ali) B(urmannsson) h(an) riste på sylvbudde svær va du de kje f(ruva) I(ngjebjør) so sneggt du sill fara ufær. |
40. | De (va Pali Burmannsson ) (han riste på sylvbudde) kniv va du de kje (fruva Ingjebjør ) ( so sneggt du sill) låte ditt liv. |
41. | Å der blei mei sorg hell gama der kåm no tri lik ti kyrkja mæ sama. |
42. | Den ene va P(ali) B(urmannsson) den anden hans vene møy den tre'e hånoms mo'er av sorg ho måtte døy.
|