[BIN: 1571]
Palmen Burmannson
Oppskrift
solæ skjein ivi engji
upp sto
han klædde seg for sine sengjir.
å den tok han inkje utav låni
han vitjar ti bispen sin moibroer
han liljar ei møy utav råi.
han hae ingen skyllare frende
han rådde han ti dei goe råir
at han sille heimatte vende.
fyr hell eg heve vunni den møy
eg agtar de ingjen hovdreng vere
som ræddast for de han ska døy.
(fyr hell eg heve vunni det) viv
(eg agtar de ingjen hovdreng vere)
(som ræddast) for late sitt liv.
hen rei ivi høgan heii
der møter han kungens liten smådreng
han helle sine hestar i beite.
å helle di' hestar i beite
koss stende de ti uti kungens går
eg be du vi meg de seie.
å eg helle mi' hestar i beite
der skjer i konningens1 går
som smådrengjen inkje av veit.
(å eg helle) hass h(estar) i hagar
der (skjer i konningens) går
(som smådrengjen ) tek inkje vare.
å sette på smådrengjens fing
koss stende de ti i kungens går
no dyle du de inkje leng.
då han imot gullringjen tok
då forådde han de vene vive
å so desse riddaranne tvo.
kossi ska eg hæno kjenne
å kossi æ hennes klæer skorne
gjenge ho som eit anna kvende.
å syllspente have ho sko
de æ stoltan fru
som dregen den silkjen på jor.
han rei ette vegjen fram
der møter han stoltan fru I(ngjebjør)
mæ sine tærnunne fem.
her ska' du halle å bie
de æ no st(oltan) fr(u) I(ngjebjør)
som rie unde grøne lie.
å unde kvor hennes arm
detta æ kungen fai din
kjem att oto fremmende land.
eg kjenner hass hendanne kvite
men de æ Pali Burmanson
han aktar meg alli å svike.
han sette æ i sadelens skjengji
so rie Pali å adde hass menn
so joræ den tottest vill' brenne.
du lat 'kje din hesten so springe
de spilar ei lite kind i meg
alt unde forgyllande lindi.
han glutte att på liten smådreng
du heve væl inkje noko lite i deg
men du kunna væl få de enn.
han kom seg riand i går
uti sto hass kjære moder
ho va væl sveipt i mål.
alt mæ di vene møy
Gud gjæve eg turte inkje fæle
at du lout hæno døy.
å sete dei hestanne at beite
å helsti
dei må di no slett inkje gløyme.
å drengjinne dei ska vake
di vekkjer meg inkje av svevnen upp
fyrr di høyrer brynjunne brakar.
dei sette dei hestann at hagar
men bare
dei tok dei so liti i vare.
(dei sette dei hestann at) beiti
(men) bare (Ingebjørs reiseklær)
dei kom dei so reint utav gløyme.
dei kom seg riand i går
uti sto
so såre so fedder dei tår.
å dikkon renn tårinn på kinn
hev di 'kje sett P(ali) B(urmanson)
hev komi hera inn.
å adde rann tårinn på kinn
mi hev inkje sett P(ali) B(urmanson)
si i vika långe her i sinn.
dei ville av gari fare
då såg dei I(ngjebjør)s reiseklæir
dei glima i høieloftssvali.
dei stunge på dynnæ mæ spjut
æ' du her inni P(ali) B(urmanson)
du kom hera mandeleg ut.
han tottest no inkje vere rædd
di mon no inkje vere
di biar ti mannen bli klædd.
han sprette hæno inkje falsk
stålskinnshanskar drog han på si hånd
å de uti en hast.
han hoggji ti han va' trøytt
solæ måtte miste sitt skin
bare av mannerøyk.
(han hoggji ti han va') mo
(solæ måtte miste sitt skin)
for røykjen av manneblo.
han hoggji bå titt å skaspt
alt so lengji hass goe2 svær
de sunde i feste brast.
2): gode
ville vise in bondebragdir
femten av dei raske kjempur
han for sine føtanne nelagde.