[BIN: 1569]
Palmen Burmannson
Oppskrift av Sophus Bugge etter Anne Bruhær, Mo, Telemark .
1. | Dæ va' årli um morgonen at lirkanne syngje uti engji upp reis Palmen Burmansson han klæddes alt for sin' sængji - Uti Ridenøy - |
2. | (Han sprette gullkrossen) alt fyre (sitt bryst) (å gulle) han inkje tar (låne) (så rei han seg) igjenom Sellands (by) fra hallen å så ti ( Skåne ) |
3. | Så rei han seg igjenom Sellands by (han ville 'kje) heimatte (vende) (så) vikja (han bispen sin morbror) (han ha' inkje skyllare) frender. |
4. | Høyrer du Palmen Burmansson vendt deg no helle heim fru Ingjebjør heve dei brøanne sjau å så dei riddarar tvei. |
5. | (Eg vender no inkje heimatt idag) (fyr eg heve vunni) den møy (dæ) kaddast (ingjen hovdreng vera) (som ræddast fyr 'en) sko' døy. |
6. | Dæ va' Palmen Burmansson han ville utav gari burtfara munnen lædde å hjarta'i gret dæ va' væl 'kji alt utav gama. |
7. | (Dæ va' Palmen Burmansson ) (rei seg) mæ (vegjen fram) (møtte han kungens liten) sveihyring (han) av (vegjen rann). |
8. | Du tar inkji kungens sveihyring renn inkji av vegjen fyr meg hossi stende dær ti i fru Ingjebjørs går du dyle dæ ikkje for meg. |
9. | Eg æ' kungens sveihyring eg voktar hass fe uti engji dær hender så mangt i fru Ingjebjørs går dei seie a 'kje alt dei smådrengjir. |
10. | (Eg æ' kungens sveihyring) (eg voktar hass fe uti) hagji (dær hender så mangt i fru Ingjebjørs går) smådrengjinne bli inkje alt vari. |
11. | (Han rengde gullringen av sin fing) smådrengjen (den) giver jeg dig (hossi stende) der ti (i fru Ingjebjørs går) (du dyle dæ ikkje for) mig. |
12. | (Høyrer du Palmen Burmansson ) sett (dine hestar væl) uppunder lide (for her æ' fru Ingjebjørs ) kyrkjeveg (som) ho plagar ti kyrkja) rie. |
13. | (Fru Ingjebjør stend i lofts)svalir (ser ho seg ut så vie) så ser ho der m(ykje) fokk som holder der (under lide). |
14. | Høyrer du dæ du liten smådreng du ser deg ut så vie hot æ' no dæ fyr mykje fokk som holder der under lide. |
15. | Ti svara (den liten smådreng) han sit uti sadelsbånd (kjenner du 'kje kungen din fader) (å Olav ) din f(estarmann). |
16. | Væl kj(enner) eg (kungen min fader) å ( Olav min festarmann) men (dei va' inkje) såså (klædde) idag dei ha' ikkje høk hell (hund). |
17. | Ho rengde gullringjen av sin fing smådrengjen den giver jeg dig hott æ' no dæ fyr mykje fokk som holder der under lide. |
18. | Høyrer du fruva Ingjebjør du ser deg ut så vie forvist æ' dæ Palmen Burmansson som holder der under lide. |
19. | Dæ va' fruva Ingjebjør ho rei seg i rosenslund Palmen han helle i tygyll å beisl han ba ho ville kvila ei stund. |
20. | (Høyrer du Palmen Burmansson ) vi' (du gjere meg) ingjo skomm her kjem etti (kungen min fader) (å Olav min festarmann). |
21. | Eg agtar 'kji (kungen din fader) inkji ( Olav din festarmann) (du ska' fygje) av landi mæ meg (om) hestanne 'kon (bera kann). |
22. | (Høyrer du Palmen Burmansson ) (du læt) 'kji dine hestanne (springe) (eg heve meg) eitt liti kind alt (under min) silkje(linde). |
23. | Dæ va' Palmen Burmansson han smiler på liten smådreng du hev inkji liti kind du kunna væl få dæ enn. |
24. | (Dæ va' Palmen Burmansson ) (han kom seg riand i går) (ute sto Palmens systanne tvo) (dei va' væl) sveipte (i mår). |
25. | (Vælkomen Palmen ) 'kos (broder) å så di (vene møy) (dæ tykkje no okkon) adderveste at (for hennar så lyte du døy). |
26. | De taka no mine hestar dei sekje dei væl uti beite så tak dei fru Ingjebjørs brureklæi dei lat dei 'kje koma i gløyme. |
27. | Eg vi' l(eggje) meg te sova (smådrengjinne dei sko' vake) dei sko' (inkje vekkje 'kon) (før brynjunne) fara (ti braka). |
28. | Dei toke no Palmens hestar å sette dei væl uti beiti men dei tok 'kji fru Ingjebjørs brureklæi dei let dei koma i gløymi. |
29. | (Dæ va' Olav hennar festarmann) (han kom seg riand i går) (ute sto Palmens systanne tvo) (dei va' væl sveipte i mår). |
30. | Høyrer de ( Palmens systanne tvo) hott eg talar ti deg (hev de 'kje sett Palmen ) dikkos br(oer) (å vive han flytte mæ seg). |
31. | Ti svara ( Palmens systanne tvo) (dei) rann (tårir på kinn) (me have 'kje sett Palmen ) kos br(oer) si (lenge hera i sinn). |
32. | (Dæ va') kungen hennes faer (han ville) utav (gari) burtr(ie) så ser (han) dei br(ureklæi) som gl(imar) derut (så vie). |
33. | (Dei) støytte (på dynni mæ) gnjavlar (like så væl mæ spjut) (er du her inne Palmen Burmansson ) du lyster væl sjå hera (ut). |
34. | (Dæ va' no Palmen Burmansson ) (han såg av) vindøiet (ut) (han såg 'kje anten) himil (hell jor) (fyr) gnjavel (å kvasse spjut). |
35. | Ti svara fruva Ingjebjør fyr ho va' inkje rædd de biar no ei liti ti han må væl blive klædd. |
36. | Upp reis fruva Ingjebjør fyr ho va' inkje sein så sprette ho den brynja så hart um Palmens bein. |
37. | Høyrer du fruva Ingjebjør um du ser meg bløi eg beder deg fyre den høieste Gud du nevner meg inkji ti døe. |
38. | (Høyrere du fruva Ingjebjør ) um du ser din faderen fadde (eg beder deg fyre den høieste Gud) du vi 'kje på Palmen kadde. |
39. | Dæ va' Palmen Burmansson han ha' på seg hanskanne små så teke han dæ syllbudde svær på naglo dær dæ låg. |
40. | (Dæ va' no Palmen Burmansson ) (han ut av) dynni (sprang) (så) rye han dæ romi (som) fyrre (ha vori) trångt. |
41. | Dæ va' Palmen Burmansson han hoggje i fyste flokk så hoggje han fruva Ingjebjørs brøanne sjau adde mæ gule lokk. |
42. | Dæ va' Palmen Burmansson han hjoggje ti han blei mo så hoggje han dærfram som Daniel kungen sto. |
43. | Høyrer du Palmen Burmansson stedd no ditt syllbudde svær dette va' kungen min faer han va' detta inkje vær. |
44. | Dæ va' Olav hennes festarmann når han høyrde dæ kvindemål så gav han Palmen Burmansson tvenne dødeleg sår. |
45. | Dæ va' Palmen Burmansson når han dei dødesår fekk han hoggji ti Olav hennes festarmann så hovui mæ hæranne hekk. |
46. | Statt upp fruva Ingjebjør eg veit du æ' bundi mæ barn du reiser upp Palmen Burmansson du forgløymer inkji hass navn. |
47. | Tvo gångur så heve eg vori fest eg alli brur kunna blive no vi' eg sikje i dæ vidde kløster mig ganske fra verden tilgive. |
48. | Dær æ' så vondt i dæ vidde kløstr dær æ' tri slags plagur den eine frjose å den are svelte den tree um nettanne vaka. |
49. | Ho sat uti dæ vidde kløstr væl uti månar ni men då laut fruva Ingjebjør låte sitt unge liv.
|