[BIN: 1555]

Bryllupet hans riddar Palle

Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Hæge Bjønnemyr, Mo, Telemark .

 (1). Det var jomfru Gonillille
ho spurde si moer ad
å må eg drikke joledrykk
mæ rige herr Pale iår.
-Der springger ut løvet så grøne -
(2). Så gjerne må du [drikke joledrykk]
[mæ rige herr Pale iår]
[så krænker han din ære]
so længje derefter han trår.
(3). Jeg sætter nu derimot
[alt både] ager ok jor
[at jeg vil få min kiøresvend]
[med rige herr Pale til bord.]
(5). Å dæ va jomfru G[onillille]
ho kom seg at borgele
der møtte ho rike herr Pale
han hvilte sig derve.
(8). Å hører I rige herr P[ale]
[I giøre mig ingen meen]
[når messen er udsiungen]
så følger jeg eder hjem.
(11). [Der messen var udsiungen]
[og folket foor no hiem]
[det var jomfru Gonillille]
ho gjemte seg i kirken aleine.
(12). [Så klædde hun sin kiøresvend]
[i silke og så i mård]
[selv drager jomfru Gonillille]
[sin kiøresvends klæder på.]
(13). [Det var jomfru Gonillille]
tog tømme å svøbe i hænde
[så kiørde hun i herr Pales gård]
slet ingjen hæna kjende.
(15). [Tog hand jomfruens kiøresvend]
fulte hanem i stoga inn
men selv gangger j[omfru] G[onillille]
hun vander hestane sine.
(17). [Så togede den kiøresvend]
satte hanem at brede bor
men selv gangger j[omfru] G[onillille]
hun giver sine hestar for.
(19). Dei toke jomfruens kjøresvend
fulgte hanem at silkjesængg
å det vil jeg for sandingen seia
han hviler då inkje længji.
(20). Å dei toke jomfr[uen]s kjøresv[end]
satte hanem i sængji ne
å det var rike herr Pale
å han sprangg veggjen te.
(21). [Det var ridder herr Pale]
klappa hana på plomekinn
du vendt hit j[omfru] G[onillille]
du æ allerkjærasten min.
(22). [Jeg er ikke jomfru Gonillille]
[jeg er hendes kiøresvend]
[jeg beder rige herr Pale]
[I giøre mig ingen meen.]
(23). [Estu ikke jomfru Gonillille]
er du hendes kjøresvend
[aldrig skaltu levende komme]
[af denne brudeseng.]
(24). [Det var rige herr Pale]
[han ledte efter] gnavel å spjut
[det da var den kiøresvend]
[hand sprang] av vindauga ut.
(25). [Det da var den kiøresvend]
[hand ud af vindauga sprang]
utafyr holder j[omfru] G[onillille]
alt mæ sin forgyllande karm.
(26). Ho takka no sin kjøresv[end]
han holdt så vel sin tro
[hand glemt' ikke hendes hoved guld]
langt mindre hendes sylvsp[endte] sko.
(27). [Det var jomfru Gonillille]
kiørde selv sin karm] av gari
[det vil jeg for sanden sige]
[hun lo derved så såre.]
(28). [Det var jomfru Gonillille]
lot skrive de brev [under øe]
[lod spørge ridder herr Pale]
[om hendes kiøresvend var møe.]
(29). Og det var j[omfru] G[onillille]
hun gjore ham st[ørre] harm
[hun sendte ham vugge] å svøbeklutar
[alt til sin kiøresvends barn.]
Ekstra opplysninger