[BIN: 1542]

Olov Agisdotter ror frå belen

Oppskrift, udatert, av Sophus Bugge etter Liv Årmote, Mo, Telemark .

1. Å de va Olav i Strandeby
salar gangaren grå
no vi' me rie 'kon upp i land
å Olov Agjisdotter sjå.
-Eg vi' lova mi å dæn rosi -
2. Å de va Olav i Strandeby
han site fy breie bor
kvi tru Olov Agjisdotter
æ' komen så hågt på or.
3. Å ho æ' inkje komen så hågt på or
anten fy gull hell jor
men ho æ' komen så hågt på or
fy dæ ho æ' stolt å go.
4. Å de va Olav i Strandeby
han rei seg at borgegår
å uti sto Olovs moder
hun var væl sveipt i mår.
5. Eg helsar deg Olovs moder
å så talar eg te deg
å æ' inkje Agji heime idag
å Olov dotte di.
6. Å Agji 'en æ' inkje heime
han rei hær uppundir øy
fokkje æ' i kyrkja gjengji
å Olov dæn vene møy.
7. Å de va Olav i Strandeby
han rei seg at kyrkjele
der sett' en neri sitt goe svær
å gangaren batt en deri.
8. Å de va Olav i Strandeby
han gjekk seg i kyrkja inn
dær va' så mang ei skjøne jomfru
som smilte alt unde skarlakskinn.
9. Å de va Olav i Strandeby
han helsar så mange kvendi
forutten Olov Agjisdotter
ho skjuler seg fyr hass hendar.
10. Å du tar inkje Olov Agjisdotter
å skjule deg fyr hendanne me
eg hev 'a sett dæ kvindekjøn
som æ' mykje skjønar hell du.
11. Å du tar inkje Olav i Strandeby
spotte meg så av harm
du liver alli den ære-dag'e
du fær sova på fruvas arm.
12. [ Å du tar inkje Olav i Strandeby ]
[ spotte meg så av ] kvide
[ du liver alli den ære-dag'e ]
[ du fær sova ] mæ [ fruvas ] sie.
13. Høyr du Olov Agjisdotter
vi' du no vera min kjæra
kvor dæn fing uppå di hånd
sko' ringar av røde gull bera.
14. Dæ va' Olov Agjisdotter
ho læt mæ terna rå
me vi' gange o kyrkja idag
så Olav 'kon inkje går.
15. Å de va Olov Agjisdotter
ho tolde upp dei peninganne mange
de gav ho dæn sokneprest
fy ho måtte oto kyrkja gange.
16. Ho tok eitt gullband av sin barm
å gav dæn sokneprest
no gjer du de fyr minne skuld
at du helde den lange tekst.
17. Dæ va' Olov Agjisdotter
ho gjekk seg at kyrkjele
dær braut ho sunde hass goe svær
å gangaren slepper ho løs.
18. Ho løyser adde dei raske folar
som dær sto bundne i band
så tok ho Olavs i Strandeby
mæ dæn rei ho ti strand.
19. Så løyser ho adde dei fljote snekkjur
som dær låg på strand
seiste Olavs i Strandeby
mæ dæn sigler ho av land.
20. Å de va Olav i Strandeby
han gjekk seg at kyrkjele
sunde va' broti hass goe svær
å gangaren dæn løypte løs.
21. Å de va Olav i Strandeby
han ser seg ut på fjor
å hot æ de fyr ein forgyllande1 fløy
som utpå havi ror.
1forgylte
22. De æ' ingjen forgyllande fløy
som utpå havi ror
men de æ' Olov Agjisdotter
dæ glimar av hennes hår.
23. Å de va Olav i Strandeby
sine hendar i tårinne tvo
va' eg utpå havi mæ deg
sill' vist inkje jomfruva ro.
24. De va' Olov Agjisdotter
ho vikta mæ kvite hånd
far væl Olav i Strandeby
eg reiser på eitt anna land.
Ekstra opplysninger