[BIN: 1540]

Olov Agisdotter ror frå belen

Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Ingebjør Sandvik, Mo, Telemark .

1. Å de va 'n Olav i Strandeby
han site fy breie bor
men hoss tru de bere ti Olov Agisdotter
hev komi så hågt på or.
-Eg vi' lova mi å dæn rosi -
2. Å ho hev inkje komi så hågt på or
anten fy gull hell jor
men ho hev komi så hågt på or
fyr de ho helle seg go.
3. [ Å ho hev inkje komi så hågt på or ]
[ anten fyr gull hell ] fe
[ men ho hev komi så hågt på or ]
[ fyr de ho helle seg ] ven.
4. Å de va 'n Olav i Strandeby
han salar ut gangaren grå
no vi' eg meg at kyrkja idag
å Olov Agisdotter sjå.
5. Å de va 'n Olav i Strandeby
han kjeme seg riand igår
å uti sto Olovs moder
ho va' væl sveipt i mår.
6. Å høyrer du Olovs moder
hot eg spyrje vi' deg
å æ inkje Agir heime idag
å Olov dotte di.
7. Å Agir 'en æ inkje heime idag
han rei seg her burt unde li
å folki de heve ti kyrkja reist
å Olov de vene viv.
8. [ Å Agir 'en æ inkje heime idag ]
[ han rei seg her burt ] på land
[ å folki de heve ti kyrkja reist ]
[ å Olov ] de liljevand.
9. [ Å Agir 'en æ inkje heime idag ]
[ han rei seg her burt ] undir øy
[ å folki de heve ti kyrkja reist ]
[ å Olov ] dæn vene møy.
10. Å de va 'n Olav i Strandeby
han kjeme seg i kyrkjele
der set en ne sitt goe svær
å gangaren bind en deri.
11. Å de va 'n Olav i Strandeby
han kjeme seg i kyrkja inn
der smiler så mang ei fine jomfruve
alt unde de skarlakskinn.
12. Å de va 'n Olav i Strandeby
han helsar blandt myky kvendi
fyutta Olov Agisdotter
ho skjuler seg for honoms hendar.
13. Å du tar inkje Olov Agisdotter
å skjule deg for mine hendar
eg hev sett så mang ei skjøne jomfruve
likså vene som du.
14. Å du tar inkje Olav i Strandeby
spotte meg blandt myky kvendi
du sko inkje live dæn ære-dag'e
at eg boinne ti deg sender.
15. Å du tar inkje Olav i Strandeby
spotte meg ut så vie
du sko inkje live dæn ære-dag'e
du søve mæ fruvas sie.
16. [ Å du tar inkje Olav i Strandeby ]
[ spotte meg ut ] på harm
[ du sko inkje live dæn ære-dag'e ]
[ du søve ] på fruvas arm.
17. Å de va Olov Agisdotter
ho tel ut peninganne mange
å dei vill' ho geva sin sokneprest'e
fy ho måtte o kyrkja gange.
18. Å de va' Olov Agisdotter
ho løyser dæn gullring av hånd
å dæn vill' ho gjeva sin sokneprest'e
fy en vill' gjera dæn messa lang.
19. Å de va' Olov Agisdotter
ho talar ti' ternunne små
no vi' me okkon at kyrkja gange
så Olav en sko' kon 'kje sjå.
20. Å de va' Olov Agisdotter
ho kom seg der neat strand
å adde dei snekkjur fy lande låg
dei skuva ho heilt ut på vann.
21. Å de va' Olov Agisdotter
ho skuvar si snekkje på fjor
si terne set ho i fremri stavnen
å sjov fy årinne ror.
22. Å de va 'n Olav i Strandeby
hankom seg at kykjele
å sunde så va' hass goe svær
å gangaren dæn løp løs.
23. Å de va 'n Olav i Strandeby
han glåpte seg ut på fjor
å hot æ de fy eitt forgylte fløy
som glimar som morgosol.
24. Å d'æ inkje noko forgylte fløy
som glimar som morgosol
men d'æ Olovs gule hår
du ser dera utpå fjor.
25. Å de va 'n Olav i Strandeby
sine hendar i tårinne vrei
å ha' eg vori utpå fjoren mæ deg
så ha inkje fruva silt reist.
26. [ Å de va 'n Olav i Strandeby ]
[ sine hendar i tårinne ] tvo
[ å ha' eg vori utpå fjoren mæ deg ]
[ så ha' inkje fruva silt ] rott.
27. Å de va' Olov Agisdotter
ho helsar både vinir å frendar
no vi' eg meg på eitt annat land
å klæ meg i karmannhendar.
28. Å de va' Olov Agisdotter
ho lyfter på høian hatt
far væl du Olav i Strandeby
du søv inkje mæ fruva i natt.
Ekstra opplysninger