[BIN: 1540]
Olov Agisdotter ror frå belen
Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Ingebjør Sandvik, Mo, Telemark .
1. | Å de va 'n Olav i Strandeby han site fy breie bor men hoss tru de bere ti Olov Agisdotter hev komi så hågt på or. -Eg vi' lova mi å dæn rosi - |
2. | Å ho hev inkje komi så hågt på or anten fy gull hell jor men ho hev komi så hågt på or fyr de ho helle seg go. |
3. | [ Å ho hev inkje komi så hågt på or ] [ anten fyr gull hell ] fe [ men ho hev komi så hågt på or ] [ fyr de ho helle seg ] ven. |
4. | Å de va 'n Olav i Strandeby han salar ut gangaren grå no vi' eg meg at kyrkja idag å Olov Agisdotter sjå. |
5. | Å de va 'n Olav i Strandeby han kjeme seg riand igår å uti sto Olovs moder ho va' væl sveipt i mår. |
6. | Å høyrer du Olovs moder hot eg spyrje vi' deg å æ inkje Agir heime idag å Olov dotte di. |
7. | Å Agir 'en æ inkje heime idag han rei seg her burt unde li å folki de heve ti kyrkja reist å Olov de vene viv. |
8. | [ Å Agir 'en æ inkje heime idag ] [ han rei seg her burt ] på land [ å folki de heve ti kyrkja reist ] [ å Olov ] de liljevand. |
9. | [ Å Agir 'en æ inkje heime idag ] [ han rei seg her burt ] undir øy [ å folki de heve ti kyrkja reist ] [ å Olov ] dæn vene møy. |
10. | Å de va 'n Olav i Strandeby han kjeme seg i kyrkjele der set en ne sitt goe svær å gangaren bind en deri. |
11. | Å de va 'n Olav i Strandeby han kjeme seg i kyrkja inn der smiler så mang ei fine jomfruve alt unde de skarlakskinn. |
12. | Å de va 'n Olav i Strandeby han helsar blandt myky kvendi fyutta Olov Agisdotter ho skjuler seg for honoms hendar. |
13. | Å du tar inkje Olov Agisdotter å skjule deg for mine hendar eg hev sett så mang ei skjøne jomfruve likså vene som du. |
14. | Å du tar inkje Olav i Strandeby spotte meg blandt myky kvendi du sko inkje live dæn ære-dag'e at eg boinne ti deg sender. |
15. | Å du tar inkje Olav i Strandeby spotte meg ut så vie du sko inkje live dæn ære-dag'e du søve mæ fruvas sie. |
16. | [ Å du tar inkje Olav i Strandeby ] [ spotte meg ut ] på harm [ du sko inkje live dæn ære-dag'e ] [ du søve ] på fruvas arm. |
17. | Å de va Olov Agisdotter ho tel ut peninganne mange å dei vill' ho geva sin sokneprest'e fy ho måtte o kyrkja gange. |
18. | Å de va' Olov Agisdotter ho løyser dæn gullring av hånd å dæn vill' ho gjeva sin sokneprest'e fy en vill' gjera dæn messa lang. |
19. | Å de va' Olov Agisdotter ho talar ti' ternunne små no vi' me okkon at kyrkja gange så Olav en sko' kon 'kje sjå. |
20. | Å de va' Olov Agisdotter ho kom seg der neat strand å adde dei snekkjur fy lande låg dei skuva ho heilt ut på vann. |
21. | Å de va' Olov Agisdotter ho skuvar si snekkje på fjor si terne set ho i fremri stavnen å sjov fy årinne ror. |
22. | Å de va 'n Olav i Strandeby hankom seg at kykjele å sunde så va' hass goe svær å gangaren dæn løp løs. |
23. | Å de va 'n Olav i Strandeby han glåpte seg ut på fjor å hot æ de fy eitt forgylte fløy som glimar som morgosol. |
24. | Å d'æ inkje noko forgylte fløy som glimar som morgosol men d'æ Olovs gule hår du ser dera utpå fjor. |
25. | Å de va 'n Olav i Strandeby sine hendar i tårinne vrei å ha' eg vori utpå fjoren mæ deg så ha inkje fruva silt reist. |
26. | [ Å de va 'n Olav i Strandeby ] [ sine hendar i tårinne ] tvo [ å ha' eg vori utpå fjoren mæ deg ] [ så ha' inkje fruva silt ] rott. |
27. | Å de va' Olov Agisdotter ho helsar både vinir å frendar no vi' eg meg på eitt annat land å klæ meg i karmannhendar. |
28. | Å de va' Olov Agisdotter ho lyfter på høian hatt far væl du Olav i Strandeby du søv inkje mæ fruva i natt.
|