[BIN: 1533]
Olov Agisdotter ror frå belen
Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Ingebjør Troddedal, Mo, Telemark .
1. | Dæ va 'n Olav i Str[andeby] han site fyr breian bor kvi tru ho Ol[ov] Agjisd[otter] heve komi så hågt på or. -Eg ville ho va mi å dæn rosi - |
2. | Ho hev inkji komi så hågt på or anten fyr gull hell jor men hev komi så hågt på or fyr dæ at ho helle seg fyr go. |
3. | [ Ho hev inkji komi så hågt på or ] [ anten fyr gull hell ] fe [ men hev komi så hågt på or ] [ fyr dæ at ho helle seg fyr ] ven. |
4. | Dæ va 'n O[lav] i Str[andeby] han skuta si snekkja frå land då ville han sigle heruppå land å feste dæ deilig liljevand. |
5. | Dæ va 'n O[lav] i Str[andeby] han kom seg riand i går ute sto O[lov]s moder ho var 'a sveipt i mår. |
6. | Høyrer du O[lov]s moder hot eg spyrje deg vi' æ' inkje Agji heimi å Olov de vene viv. |
7. | H[øyrer] d[u] O[lov]s m[oder] hot eg sp[yrje] deg må [ æ' inkje Agji heimi ] [ å Olov ] den [ vene ] møy. |
8. | Nei Agji han æ inkje heimi han rei seg her sør unde li alt folkji de heve i kyrkja gjengji å O[lov] de vene viv. |
9. | A[gji] h[an] æ i[nkje] h[eimi] [ han rei seg her sør ] under øy [ alt folkji de heve i kyrkja gjengji ] [ å Olov den vene ] møy. |
10. | Dæ va han O[lav] i Str[andeby] han kom seg at kyrkjele dær sette han ne sit goe svær sin gangaren batt han deri. |
11. | De va han O[lav] i Str[andeby] han kom seg i kyrkja inn dær smiler så mange dei stolte jomfruvur alt unde de skarlaks kinn. |
12. | De va han O[lav] i Str[andeby] han helsa blandt myky kvendi foruden ho O[lov] A[gjisdotter] ho skjuler seg for hans hender. |
13. | Du tar inkje O[lov] A[gjis]d[otter] skjule di hendar for meg eg heve nok sett så vene jomfruve ja mykje venar hell du. |
14. | Du tar inkje O[lav] i Str[andeby] spotte meg blandt mykji kvendi du sko alli liva den æredag eg goi ti deg sko sende. |
15. | Du tar inkje O[lav] i Str[andeby] spotte meg så av kvie du sko alli liva den æredag du sove mæ jomfruvas sie. |
16. | D[u] t[ar] i[nkje] O[lav] i Str[andeby] [ spotte meg så ] av harm [ du sko alli liva den æredag ] [ du sove ] på [ jomfruvas ] arm. |
17. | Dæ va ho O[lov] A[gjis]d[otter] ho spyre si terna ti rås hosse sko me oto kyrkja gange så O[lav] han sko 'kon 'kje sjå. |
18. | Dæ va ho O[lov] A[gjis]d[otter] ho tolde upp peningann mange dei ville ho gjeva sin sogneprest fy ho måtte oto kyrkja gange. |
19. | Så tok ho en gullring utav sin fing den gav ho sin sogneprest du gjere no dæ fyr minne skuld du helle den lange tekst. |
20. | De va' ho O[lov] A[gjis]d[otter] ho kom seg at kyrkjele der braut ho sunde hass goe svær hass gangaren slepte ho løs. |
21. | Så løyste ho adde fljote folar så mange som sto bundne i bånd fyst å fremste O[lav]s i Str[andeby] på den rie ho ti strand. |
22. | Så løyste ho adde fljote båtar så [ mange som sto bundne i ] bånd [ fyst å fremste Olavs i Strandeby ] på den sigler ho ifrå land. |
23. | De va ho O[lov] A[gjis]d[otter] ho skuta si snekkja frå fjor sin smådreng sette ho i fremri stavnen å sjov ho fy åro ror. |
24. | De va han O[lav] i Str[andeby] han kom seg at kyrkjele sunde va broti hass goe sver hass gangaren der løp løs. |
25. | Dæ va h[an] O[lav] i Str[andeby] han seg utpå havi såg hot æ no dæ forgylte fløy som glimar på bylgja blå. |
26. | D'æ no ingjen forgylte fløy som glimar på b[ylgja] blå men d'æ ho O[lov] A[gjis]d[otter] dæ glimar av hennes hår. |
27. | Dæ va han O[lav] i Str[andeby] sine hendann i tårinne vrei ha eg vori på fjoren mæ deg du ha snart silt komi heim. |
28. | D[ æ va han Olav i Strandeby ] han vrei sine hendar i blo [ ha eg vori på fjoren mæ deg ] du ha 'kje silt seti rott. |
29. | Dæ va då den liten småsvein han lyfter på høian hatt farvæl O[lav] i Str[andeby] du søv kje mæ Olov i nott. |
30. | Dæ va då d[en] l[iten] småsv[ein] han retta ut si hvidan hånd f[ar]v[æl] O[lav] i Str[andeby] no sigler me ti fremmande land.
|