[BIN: 1482]
Bror kjenner att syster
Oppskrift 1864 av Sophus Bugge etter Jorunn Bjønnemyr, Mo, Telemark .
1. | De va Tiarmann i Stokkholmen han heve dei bonne tvo Erland å Ellbjør fruva å nevnest så ere dei båe. |
2. | So vukse dei Tiarmanns bonne uti månar två som dei are småbonne vuks uti åtte år. |
3. | So voks [dei Tiarmanns] bonne [uti månar] ni som are [små] bonn [voks] adde aldren di. |
4. | De va unge Erland han uti nasanne kvein eg vi meg på fremminde land eg vi min ungdomen røyne. |
5. | De va' då dei frie feggane dei fygdest der mitte på lei å de vi no eg for sanningjen seia dei fannst alli att'e mei. |
6. | De va Danerkonungjen han site for brede bor so tikje eg Tiarmannsdottere somm dei renner roue gull uti sylvarskål. |
7. | Ti svora då dei greivane dei svara kje verr'e hell so å veiest du slikt bondebån slikt monne du æ få. |
8. | De va då dei greivane dei kom seg riands i går de va Tiarmann i Stokkholmen han uti fyr dei står. |
9. | Du tar inkje Tiarmann i Stokkholmen å fagne okkon so blitt me have 'æ Ellbjør mæ valli tekji å Tiarmannen sko låte sitt liv. |
10. | De va' T[iarmannen] i St[okkholmen] han renner tårir på kinn de æ vondt å misse sitt viv å sia låte sitt liv. |
11. | De va då dei greivane dei let'e sitt sværi brå so hoggje dei T[iarmannen] i St[okkholmen] han falt i lytinne två. |
12. | De va då dei greivanne dei leidde æ Ellbjør ne etti stetti dei akta kje hoss ho let. |
13. | De va då ho E[llbjør] fruva renner ho tårir på kinn de æ hastigt av gari reise må kji tala mæ kjære faeren sin. |
14. | De va då ho E[llbjør] fruva ropar ho so hågt attafyri hedderen der ligge mi' lyklar små. |
15. | De va då ho E[llbjør] fr[uva] ho glåper seg att ivi hær kvi rie du no greiven mæ ditt bloutte svær. |
16. | Å høyrer du de du E[llbjør] fr[uva] du tek'e deg ingjo sut eg va i din faers går eg slakta so feit ein stut. |
17. | De va då ho E[llbjør] fr[uva] renner ho tårir på kinn de va væl ingjen stuten den men sæle faeren min. |
18. | De va då dei grevane dei kom seg riande i går de va Danerkonungjen han fagnar no dei so brått. |
19. | Du tar inkji Danerkonungjen- å fagne okkon so blitt me hava 'æ mæ valli tekji å Tiarmann låti liv. |
20. | Eg sendte dikkon 'kji so heimati at de si' fara so Gud å so Maria møy dei såre bøtanne hevne. |
21. | Der liver kji atte etti Tiarmannen hot ei lite møy ho kann både hevne seg å hevne seg ei. |
22. | De va unge Erland han rister på frosen fell å høyrer du de du Spakji bondi du låner meg hus i kvell. |
23. | De va då Spakji bondi lest en gjera seg go gakk du deg ti kungens går å der æ mat'e nog. |
24. | De va då unge Erland han rister på frosen fing å høyrer du de du vene viv du låner meg hus i kvell. |
25. | De va då ho Ellbjør fruva renner 'o tårir på kinn du sko få både øl å mat etti sæle faeren min. |
26. | No hev eg vitt ikring låndi fari å mei ri'i hell gjengji å alli hev eg sett veni viv mæ sviko hev vori fengji. |
27. | No [hev eg vitt ikring lånde] fari så mykji hev eg forsøkt men [alli hev eg sett veni] viv [mæ sviko hev vori] fødd. |
28. | Hev du vitt ikring lånde fari å mykje hev du forsøkt såg du noko ti drengjen den som unge Erland het. |
29. | Hot ha' du no mæ drengjen den somm unge E[rland] het. |
30. | Eg hae kji mei mæ dr[engjen] d[en] s[om] u[nge] E[ralnd] h[et] hell me va tvo syskjen for sant. |
31. | Han tok hatten av hovde se å hanskjen utav si hånd de vi no eg for sanningjen seia me æ tvo syskjen for sant. |
32. | Å høyrer du de du Erland unge å hot eg bea deg må du let'e inkji di' bjøddunne ringle fori de greivelofti. |
33. | De va unge Erland han va inkji guten rædde so let han si bjøddur ringle alt fori de greivelofti. |
34. | De va unge E[rland] han let'e sitt sværi brå so hoggji han greivanne dei falt i lytir två. |
35. | De va u[nge] E[rland] han rister på syllbudde kniv å ektar du 'kje kungen syste mi de sko koste ditt liv. |
36. | Å høyrer du de du E[rland] u[nge] du still din syllbudde kniv du gjeve meg E[llbjør] fr[uva] ho æ no so vent eit viv.
|