[BIN: 1432]

Krist gjev eg var der soli renn

Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Joronn Bjønnemyr, Mo, Telemark .

1. Krist give jeg var der som solen rinder op
og siden jeg var der hun hviler
så vilde jeg leite min kjæreste op
om den va borte 5000 miler.
-Um sommeren -
2. De va då den faver ungersvenn
udfor porten monne hvile
hun reiste sig op og hun lukked han ind
hun lagde han ned ved sin side.
3. Våge upp, v[åge] u[pp] i favre ungersv[enn]
i har sovi en timi for lengje
ti solen den skin uti grønaste eng
småfuglanne kvildrar der uti.
4. Du stiger så varleg utav minom seng
du let ikkje sporanne klingre
du rider så varleg ifra minom hjem
du l[et] i[kkje] beisli ringle.
5. Han steig så varleg u[tav] hennes s[eng]
han let ikkje s[poranne] k[lingre]
han rei så mandeleg ifrå hendes h[jem]
han let no dei b[eisli] r[ingle].
6. Han rei så mandeleg [ifrå] h[ennes hjem]
alt over de nordiske hede
der møter han jomfruens brøanne syv
dei va både sterke å vrede.
7. Velkommen v[elkommen] i faver ung[ersvenn]
haver i været sjå jomfruens hvile
der har du været du kommer der ei mer
end medens du er udi live.
8. Kvore vil du rømme end du vilde fly
end du vil då mandeleg stride
end du vil misse ditt faver unge liv
fyrr jomfruens sødeste hvile.
9. Inkje vil jeg rømme i[nkje] v[il] j[eg] f[ly]
men jeg vil dog m[andeleg] str[ide]
i[nkje] v[il] j[eg] m[isse] mitt f[aver] u[nge] l[iv]
f[yrr] j[omfruens] s[ødeste] h[vile].
10. De strea i dagar i daganne två
den tree dagjen ti kvelli
alle dei kjempur mått vike derifrå
jomfruva den vandt han mæ velli.
Ekstra opplysninger