[BIN: 1410]
Knut Liten og Sylvelin.
Øystein Grønnevoll
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1906 av Rikard Berge etter Hæge Postmyr, Nissedal, Telemark .
| 1. | Knut liten aa kongjen dei site ved bor
- - -Isililja - -
- - - - - -
So saare [syrgjer Sølvelin for Lisleknut i løyndom]. |
| 2. | Høyrer du K[nut] liten hot eg spøre deg
aa lyster naa du byte folar mæ meg. |
| 3. | Ja me sko byte folar baat' væl aa fint
maa eg faa di dotter i hesteskjifte. |
| 4. | Aa sill' kje mi dotter bli bete gjift
hell eg ska' lat'o reis i eit hesteskjift. |
| 5. | K[nut] liten han slo si haand imot [bor]
aa slepp meg ut sko eg hevne dine or. |
| 6. | K[nut] liten han sala ut gangaren graa
so rei han seg te Sølvelins gaar. |
| 7. | Han banka paa dynni mæ fingane smaa
statt upp S[ølvelin] skrei lokunn ifraa. |
| 8. | Smaadreng reiser for kongjen inn
K[nut] l[iten] han søve mæ datteren din. |
| 9. | Aa kongjen let rope ivi heile sin gard
klæ dikkon mine hommen i brynjunne blaa. |
| 10. | Kjære min' hommen klæ eder ikkje falsk
de kjenner Knut liten den vaagehals. |
| 11. | Di gnavla paa dynni mæ sabel aa spjut
"æ du inne Knut liten so sko du vel ut". |
| 12. | "Aa kjære mine hommann eg æ ikkje rædd
de biar no vel te ein nakjen mann bli klædd". |
| 13. | Knut liten han seg igjenom glase saag
daa saag 'n kje skogjen fe brønjune blaa. |
| 14. | De va liti Sølv[elin] ho va ikkje falsk
ho sprette brønja om liten Knut'ses hals. |
| 15. | Knut liten han seg igjenom glase sprang
han rudde paa den vegjen som førr va so trang. |
| 16. | Knut liten han hoggji te han blei mo
te baae haanoms sko sto fulle av blo. |
| 17. | So kaam Knut liten te kongjen inn
no hev eg sove maa datteren din. |
| 18. | Høyre du Knut liten hot eg spøre deg
hor æ naa dei hommenn eg sendte deg. |
| 19. | Somme æ sjuke aa somme æ' saar
aa somme æ lagde paa likebaar. |
| 20. | Aa kongjen maa koste seg toll tonnur salt
om han sko faa salte de galtekjøt alt. |
| 21. | Knut liten han riste paa bloute kniv
ha du kje vore kongjen de ha gulle ditt liv. |
| 22. | Knut l[iten han] riste [paa bloute] svær
ha [du kje vore] kongjen du ha vore de vær. |
| 23. | Aa kjære Knut liten du stiller ditt sinn
du maa hava Sølveliti kjære datteren min. |
| 24. | Aa kjære [Knut liten du stiller ditt] svær
du maa hava lille Sølvelin du æ 'o endda vær.
|