[BIN: 1402]
Knut Liten og Sylvelin.
Øystein Grønnevoll
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1880 av Dårdi Bratterud etter Ingebjør Romundsdotter Mjaugedal, Eidsborg, Lårdal, Telemark .
1. | Ja kongen og Knut litten dei sad i kring bor -I så lilja - dei tala så mangt eit sjemtande or. -Så såre sørger Sølvelil for lille Knut i løndom. - |
2. | Å høirer du Knudt liten eg tespyre deg å vi du no byte dei folan mæ meg. |
3. | Ja eg kan no byte dei folan me deg men eg vi hava dotte di i byte eg. |
4. | Å sko kje mi dotter bli gjift hel ho sko no gange i eit hesteskift. |
5. | Knudt han slo da sin hånd i mot bor eg fer vel di dotter for eit godt or. |
6. | Knudt liten han sala ut gangaren grå så rei han lystigt til Sølvelitens gård. |
7. | Han banka på dynne med fingrane små æ du inne Sølveliten skrei loka i frå. |
8. | Nei ingen så lukkar ind i her i nat du lukkar vel ind din kjereste så bra. |
9. | Å Sølveliten ho ha på sig kåben så blå så skreide ho den loka både til og i fra. |
10. | Sølvelite sette fram ein forgylte stol der sko du Knudt liten legge hoser og sko. |
11. | Å åmafor mi seng der er ein guldknap der sko du Knudt liten hengje hanskar å hat. |
12. | Så låg dei tilsammen den nåtti så lang ho som ei kjering å han som ein man. |
13. | Fy vori den terna ho var so utro ho stol burt Knudt liten sylspente skoe. |
14. | Den terna ho ha på sig stakjen blå so reiser ho so listigt til kongens gård. |
15. | Her site du konge drik mjø å vin Knudt liten han søve med datteren din. |
16. | Gak burt du terne eg vi deg kji tro her æ so mange som du hev logje på. |
17. | O nådige herre du vi meg kji tro sgjå her ser du Knudt litens sylspente skoe. |
18. | Å kongen han ropa ivi heile si hær å kåme mine krigsmend no æ de meg kjer. |
19. | Så kom der til hånom eit hundrede mand me sko hjelpe deg kongji så godt som me kan. |
20. | Å kjere mine krigsmend de kler dikon kji falsk Knut litten de æ no ein vågehals. |
21. | Dei støite på dynni me bryngjun for hals ja du æ bestandigt ein vågehals. |
22. | Dei støtte på dynni mæ glavin og spjut æ du inne Knudt liten så kåm no herut. |
23. | Knudt litten han ut gjenem vindøiet såg de [æ] no so mange men me æ so få. |
24. | Knudt litten han ropar eg æ inkji ræd de biar liti te guten æ klæd. |
25. | Knudt liten han kasta no rustningen på Sølveliti ho sprette fast jurune då. |
26. | Knudt litten han gjennem dynnane sprang så rudde han den vegjen om den va noko trong. |
27. | Knut liten han hogji å han blei vel mo te båe hånoms støvlar sto fule af blo. |
28. | Knut liten han hogji te han tos bli trøit han konna kji sjå anna blo å røik. |
29. | Knudt litten han springe på gangaren grå kongen da ute for honom da står. |
30. | Å høirer du Knudt liten og eg spyre deg hor æ no dei krigsmend eg sendte til deg. |
31. | Å some ligge sjuke å some ligge i sår å some heve fengji sin julekost i år. |
32. | Du kongji du kouper deg 10 tønder salt så du fer no salte de mannekjøti [alt]. |
33. | Du kongji du kouper deg 10 tønder gryn så [du] fer gjera den pylsa så sjøn. |
34. | Knudt han rister på bloute sver å va du kji kongi hot va du vel vær. |
35. | Knudt liten han riste på bloute kniif å va du kjii kongji de sil gjelle dit liv. |
36. | Knut litten du stiller dit blodige sver eg gjev deg mi dotter å den æ du vær. |
37. | Knudt liten du stiller din blodige kniv eg [gjev] deg mi dotter den vene viv. |
38. | Eg gjev deg mi dotter å heile mit land å så lyt du gjere mæ meg som du kan. |
39. | Nei du kan vera kungji du kan hava dit land men eg hev Sølvelite å eg æ hennars mand. |
40. | Å de fik Knudt litten for han va kji ræd å derfor han kom uti kongelege æt. |
41. | Knut han lyfter på høge stridshat jou farvel no kongji å tak for i nat. |
42. | No sluttar eg mi vise å den sko vera sand han va nok ein greivi af fremmede land.
|