[BIN: 1399]

Knut Liten og Sylvelin.
Øystein Grønnevoll

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1919 av Halvor H. Skogen etter Bergit Gunleksdatter Skogen, Bø, Telemark .

1. Her site du kongji drekke mjø aa vin
aa Asbjørn han sæve hjaa lita Kjersti fin.
-stiller Eder unge hr. Asbjørn. -
2. Gaa væk du stygge terne eg vi deg inkje sjaa
det æ naa saa mange du har lugje ho paa.
3. Aa kjære min kongje vil du meg inkje tro
sjaa her ser du Asbjørns sølvspendte sko.
4. Strakst kongjen han ropar over heile sin gaard
stat op alle mand trækker harnisken paa.
5. Da Asbjørn saag igjenum vindouge ut.
han kon' 'kje sjaa te sola fæ blankane spjut.
6. Det var ho lita kjersti ho voro inkje falsk
ho sprette sølvbrynja kring Asbjørns hals.
7. Aa Asbjørn han ut igjønnom dørine sprang
da rødde han det rome som før var helt trangt.
8. Aa Asbjørn han hoggje saa han gjore mord
til han vossa til knæs i bare manneblo.
9. - - - - -
hvor gjorde du af sendingje eg sende deg igaar?
10. Aa somme er bleike og somme er blaa
aa some har eg gjit Julekosten iaar.
11. Naa trenge du kongji ei tunne med salt
om du ska faa salte ned galtekjøte alt.
12. Aa Asbjørn han riste paa sin sølvbola kniv
aa va det ikkje for liti kjersti saa gjaldt det dit liv.
13. Aa Asbjørn han drog paa sit sølvbora sværd
var du ikke kongje sjaa dæ va du værd.
14. Aa kjære min Asbjørn du stiller dit sværd
du ska faa ho liti kjersti du er ho vel værd.

Ekstra opplysninger

Orig.ms. TFM R.Berge CCCXLI, s. 79ff (NFS, kopi) med overskrift: En kjæmpevise sunget af Bergit Gunleksdatter Skogen (født 1797 død 1869) mens jeg var liden. den var næsten helt glemt men fik jeg lappet den noget sammen, da jeg hadde tænkt mig lidt om, men er ikke aldeles fuldstændig. denne gamle kone var af en sangerfamilie, men hun havde aldrig seet Landstad visesamling. kanske hun havde seet "kjæmpeboka".

Merknader og rettingar: strofe 5, line 1: etter vindouge står i parentes: el. handreve; 7.1: dørine står i parentes; 7.2: etter rødde står rudde i parentes: 9.1: i parentes står kongen taler, men 1ste linie i dette verset aldeles glemt: 10.2: etter gjit står givet; 11.1 og 2: etter salt står sælt og etter alt står ælt; 13.1: etter sølvbola står bora; under oppskrifta står: den anførte gamle kone var min "sjukbedstemor", hadde follaug paa skogen hjemme og bodde i et lite kammers der. Vi smaagutter hjemme var ofte ute i kammerset, og bedstemor maatte synge for os om Asbjørn. Da jeg omkr. 1860 fik se Landstads samling, syntes jeg forstaa at visen om Asbjørn var den samme som "dalebu Jonson" og at visen var opskrevet før og altsaa vel bevaret, ellers havde jeg kanske da villet skrive bedstemors vise op. Nu da jeg er gammel var den nesten glemt, men det skulde vore moro at vite hvor bedstemor hadde den fra, enten fra folkemunde her i Bø eller muligens fra danske visebøger f.e. den saakaldte "kjæmpeboka" eller andre danske visesamlinger. Etterstevet synes at tyde paa, at hun har kanske lært den av en dansk bog. Du har jo en mængde af alle slags visebøger; kan du sige mig hvor hun rimeligvis har faaet den fra? Forresten havde hun en far som i sin tid var en skattet selskabskar og en svær sanger, men hvis hun havde faaet den fra ham var sproget neppe saa dansk som det i grunden er. Jeg har skrevet den saa omtr. som hun udtalte den paa sit bygdemaal. - Bø 20/8 19. Halvor H. Skogen.