[BIN: 1395]
Knut Liten og Sylvelin.
Øystein Grønnevoll
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Lars Veslestoul, Seljord, Telemark .
1. | Knut liten han bankar på dynni mæ roumåla stokk "Æ du Sølvelin heime du læt'e vel opp!" |
2. | Sølv[elin] sto upp skredde lokun bå te å ifrå så tukka ho fram ein stol så små: her ska du sita å kvile uppå. |
3. | Så tukka [ho fram] ein grindestol "Der ska du seta båte hosur å sko. |
4. | I kanten av mi sæng der æ en knapp der skå du hængja handskar å hatt. |
5. | Så sette ho seg i sængji ne Kn[ut] l[iten] spring'e veggjen te. |
6. | Han tok mæ seg sitt svær av stål dæ la 'en mæ veggjen ou så snålt. |
7. | Men tvy vorre den tærne dæ va en snapp'e kjov ho stal burt Kn[ut] litens honoms søllspente sko. |
8. | Så reste ho seg te kongsgaren inn "Her site du kongje i denni ti drikk mjæ å vin. |
9. | Du site heran drikk [mjø å vin] Kn[ut] l[iten] han søve hos Sølvel[in] kjær datteren din. |
10. | "Tvy vørre deg tærne eg vi deg inkje tru her æ mange å inkje få uti min går som du hev logje uppå". |
11. | "Høyre du, kongje, du vi meg ikkje tru her nappa eg Kn[ut] litens honoms søllspænte sko. |
12. | Kongjen blei i sinne ikkje go den brone mjøen spilde 'n utivi sitt bor. |
13. | Så sto 'n upp ropa ivi all sin går "Høyr dæ mine hovmennan de klær dikkon i stål. |
14. | De må inkje klæ dikkon falsk de kjenner Kn[ut] l[iten] dæ hev alti vore en vågehals. |
15. | Så klædde di seg uti brynjune blå di batt på seg sværi av dæ beste stål. |
16. | Så rei di seg te Sølvelins går de ville mæ Kn[ut] l[iten] i kampen at gå. |
17. | Dei støtte på dynni mæ gnavinn å spjut "æ du Kn[ut] l[iten] inne du kjæme visst herut!" |
18. | "Høyrer de kongjens hovmenn eg spørja dekkon må hå mange æ de nå i Sølvelins går? |
19. | Å æ de nå fire hell æ de nå fem hell hå mange æ de nå av kongens hovmænn? |
20. | "Å ikkje æ me fire å ikkje [æ me] fem men me æ tredive utav kongjens hovmenn. |
21. | Me æ kommen herhit å stande en dyst me vi' å visstnok tala mæ deg visst". |
22. | "Ja når de æ 'kje fire å slett ikkje fem når de æ tredive av kongens hovmenn. |
23. | Så æ de då kje rædd de biar liten grand te Litenknut bli klædd. |
24. | Men då va Sølvelin mot K[nut] l[iten] så go ho skaffa honom sin' egne par sko. |
25. | Så spænde han på seg dei sporæn af stål så kasta 'en på seg den brynju så blå. |
26. | Å Sølvelin sto upp sprette den brynjå så blå så tok han dæ sværi mæ veggjen blå låg. |
27. | Sølvelin sto upp skredde lokun ifrå så gjore han romt dæ som førr ha vore trongt. |
28. | Sea hoggji han te han blei trøtt å mo han sto ikness i bare mannneblo. |
29. | Så tok han hesten av stallen like frem så rei 'en seg te kongsgaren frem. |
30. | Som han nå kom seg te kongsgaren inn ja der sit den go kongje drakk mjø å vin. |
31. | "Vælkomen Kn[ut] l[iten] eg spørja deg må hor æ dei hovmennæn eg skikka deg igjår?" |
32. | "Å dei alle æ sjuke å alle æ sår du fær dei alle under feltskjær iår. |
33. | Du lyte hava deg ei tunne mæ salt so fær du nok salte dæ galtekjøte alt. |
34. | Høyre du go kongje eg spørja deg vi må eg hava Sølvelin hell'a gjæll ditt liv?" |
35. | "Høyre du Kn[ut] l[iten] eg vi deg fulla væl du fær taka 'o Sølv[elin] du æ o fulla vær".
|