[BIN: 1390]
Knut Liten og Sylvelin.
Øystein Grønnevoll
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1867 av Sophus Bugge etter Olav Talleivsson Lofthus, Eidsborg, Lårdal, Telemark .
1. | Kungjen å Knut liten de sit ivi bor -Isålilja - dei tala so mangt eitt skjemtande or. -So såre sørgjer Sølvelin for lille Knut i løyndom. - |
2. | Å høyrer du Knut liten hot eg spyre deg å vi du no skifte dei folar mæ meg. |
3. | Ja sku eg no skifte dei folar mæ deg so vi eg ha di dotter i byte eg. |
4. | Å sku 'kje mi dotter bli bære gift hell ho sku no gange i eitt hesteskift. |
5. | Kn[ut] l[iten] han slær nå si hånd imot bor eg fær væl di dotter for eitt gott or. |
6. | Knut liten han salar ut gangaren grå so rider han hurtig te Sølvelitens går. |
7. | Knut liten han klappa mæ finganne små statt upp Sølveliti skrei lokunn ifrå. |
8. | Ingjen stevnar so hev eg lagt å ingjen so lukkar eg inn um natt. |
9. | Ja hev du ingjen stevnar lagt jau du lukkar væl inn din kjærast so bratt. |
10. | Sølveliten ho ha på seg stakkjen blå so skreidde ho dei lokunn bå te å ifrå. |
11. | S[ølveliten] sette fram ein forgylte stol der sku du Knut liten leggje hosur å sko. |
12. | Åmafor mi sæng der æ ein gullknapp der sku du Knut liten hengje hanskar å hatt. |
13. | Så låg dei tesammen den nått'e så lang ja ho som ei kjering å han som ein mann. |
14. | Tvy vorre den tærna ho va så utro ho stol burt Knut litens syllspente sko. |
15. | Den tærna ho ha på seg kåpa blå so reiser ho so hastigt at kungens går. |
16. | Her site du kungje drikke mjø å vin Knut liten han søve mæ datteren din. |
17. | Å gakk burt du tærne eg vi deg inkje tro de æ' no so mange som du hev logji på. |
18. | Å nådige herre du vi meg inkje tru sjå her hev du Knut litens syllspente sko. |
19. | Kungjen han ropa ivi alt sitt land å sta'e no upp mine gode hofmenn. |
20. | Der samlede sig mange tusinde mand som sværdet og brynjen så lett bære kan. |
21. | Så reiser dei sig ned til Sølvelitens går dei vilde med hende um Knut snakke då. |
22. | Dei støytte på dynni mæd glavin å spjut er du inne Knut liten so kom no herut. |
23. | De st[øytte] p[å] d[ynni] mæ brynjur for hals Knut liten du æ nok en vågehals. |
24. | Knut liten han seg ut igjenom vindauga såg de æ' no so mange men me æ' so få. |
25. | Knut liten han svara eg æ inkje rædd de biar væl lite te guten bli klædd. |
26. | Knut liten han seg ut igjenom dynnane sprang so rudde 'n de rome so fyrr ha vore trångt. |
27. | Knut liten han hoggje mæ syllbuje svær han hoggje då ne alle kjæmpunne der. |
28. | Knut liten han hoggje te han toss bli mo te båe hånoms stevlar sto fudde mæ blo. |
29. | Knut liten h[an] hoggje te han blei no trøytt te han kunn kje sjå ennall' blo å røyk. |
30. | Knut liten han salar ut gangaren grå so rider han hurtig i kungjens går. |
31. | Gu dagjen min kungje du sit no der å live du vistnok vil taka av meg. |
32. | Å høyrer du Knut liten hot eg spyre deg hor æ' no dei hofmennar eg sente te deg. |
33. | Some ligge sjuke å some ligge sår å some hev fengje sin jolekost i år. |
34. | Kungjen må kaupe seg ti tunnur salt um han kan få salte de mannekjøte alt. |
35. | Å k[ungjen] m[å] k[aupe] s[eg ti tunnur] grøn so fær en væl gjera ei pylse so skjønn. |
36. | Knut liten han rister på bloutte svær va' du 'kje kungje men hot va' du vær. |
37. | Knut liten han rister på bloutte kniv va' [du 'kje kungje] de si' koste ditt liv. |
38. | Knut liten du stiller ditt ditt søllbugne svær eg gjev deg mi dotter du æ' hænar vær. |
39. | Knut l[iten du stiller] din bloutte kniv eg [gjev deg mi] dotter det vene viv. |
40. | Knut liten han lyfter på høiande hatt å farvæl kungje å dronningji go natt.
|