[BIN: 1329]
Vilgår Hertugson
Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Else Li, Øyfjell, Telemark .
1. | Vilgår va' i vokstro véne, han va som ein Liljúteine, Faer å Móer dei únnte honom væl, ifrå han kom í Heim. |
2. | Som 1 - rúnne - ífrå han tala kúnne. |
3. | Vilgår salar út Hesten sín, han sei, han vi' út å ríe, ríke Signe akslar Skarlakskåpa å sei, hó vi' mæ honom fygje. |
4. | Dæ va' ríke Signe Frúga, hó fygde'n úppúnde Líe, hvort dæ ór, dei í Löyndóm tala, Dæ fekk íkkje Faeren vita. |
5. | Så tek 'n upp dei Gúllringjenn, å by 'a Signe Gåvúr: "Du tak mæ ríke Signe Frúva, du lete deg ingjen dåre!" |
6. | Dú tak mæ, ríke Signe Frúga, alt mæ din Löyndarl(1)ílje! dú bere så löynlege Elskóven, dú let inkje Faeren finne!" (1): overstå v |
7. | De stod så hen en Tid så rúmm, ja væl údi Månenn tvei, men då kjeme Kúngjen av Kånaröy å beiler te vene Möy. |
8. | Dæ va' årli úm Morgonen, fyr Dagen gjöres ljús, så va' dæn danske Konúngjen i Högelófti væl fús. |
9. | "Væl så vara deg, Dótter mí! så gott dú æ' no lagna, så kjeme Kúngjen av Kånaröy å beile så vi' no han. |
10. | Höyrer dú ríke Signe Frúga, att hott eg spyre no deg: hev dú alli noken í Löyndóm lova, dú dyle dæ inkje fyr meg!" |
11. | "Vi' dú nó inkje vreiast på meg, úm eg dæ selv nó sagde, d'æ no Vilgår Hertúgsonen, eg sterkast í Húgjen lagde." |
12. | De va' den danske Kónúngjen, han vendte seg frå Rósen rõd: "Du sko 'kje taka Vilgor Hertúgsonen, om dú sörger dig selv til Döde." |
13. | "Eg va' tefryss, úm han va' så rík, at han åtte feskjens Ríkje; eg hev2 lova Vilgår Hertúgsonen, eg vi' honom inkje svíke. |
| 2overstår |
14. | Eg va' tefryss, úm han va' så rík, at ha åtte feskjen all, så kann eg inkje min Húgjen vende te dít, han inkje vi' falle." |
15. | Dæ va Kúngjen av Kånaröy, let Hovúgúlle smíe, femten Liljúr í kvåre Kista, å sekja på Håre fríe. |
16. | Så sette dei deires Bryllaúpe alt útí Månenn tvo, men inkje kúnna dei Lovi útav Brúremúnnen få. |
17. | Heim kom Vilgår Hertúgsonen, han va' av Reisúnne mó: "Kjære mí Móer, dú reier meg Seng! fy Kvíldi den æ' væl gó." |
18. | Dæ va' årli úm Morgenen, når Dagen gjöres ljús, då va' Vilgår Hertúgsonen í Brúrehúse fús. |
19. | Dæ va' Vilgår Hertúgsonen, han inn ígjenom Dynninne steig, han ba dei alle góan Morgon, så gjere kvor nytan Dreng. |
20. | Som Lanst. 8. L.1.ha? L.3:Freen síkja. L.4: inne. |
21. | Som Landst 9. L.3: å seist ríke L. L.4: du helle - dine. |
22. | Som Landst. 14. L.1: dú minnes væl. L.2: meg lova. L.3: Tró. |
23. | Som Landst. 15. L.1. m.dæ'. L.3: men eg hev ein Fadr. L.4: må - rå. |
24. | Som Landst. 16. L.1: Brúkvindúnn. L.3: Hennars F. |
25. | Som L.V.10, L.2: Benkjir. L.3: så spyr 'en dæn danske Konúngjen. L.4: må eg.-3) 3) Overstå: Brúrinne. |
26. | De va' Vilgår Hertúgsonen, han gjóre både skjenkte å bar, men når han atte på Brúri såg, hó felte så tíom Tår. |
27. | Som L.V.11. L.2: mittare Benkjir. L.3: vist. L.4: hell - Brúrinne. |
28. | Som L.V.12: L.2: teke te. L.3: tor a Brúrinne4. L.4: Aúgo. 4) overstår |
29. | Dæ va' Vilgår Hertúgsonen, han trödde í Golve så fast, så Húrinne å så Nåminne(-) dei alle isönder brast. (-): Kvædersker vidste ikke Bety. |
30. | Sund så gange dei Jönnlokúnne å så dei Låsenn tvo, sea alle Dynejönni, som heile Alderen stó. |
31. | Dæ va' Vilgår Hertúgsonen, sló ivi 'a Kåpa blå, då lyfte'n henar så dristeleg alt på sin Gangaren grå. |
32. | Inn så koma dei Smådrengjinn, seie dei dærífrå: "No reiser Vilgår mæ Brúri våres å flyt 'a herífrå." |
33. | Dæ va' Kúngjen av Kånaröy, han sa', han ville ette ríe, honoms Faer å Móer dei ba honom, at ville heime bíe. |
34. | Som L.V.25. L.2: rei ette mæ. L.3: fere mæ Borgo. L.4: eisemall æ' han. |
35. | Dær kom inkje ana att, hell brotne Salar å tóme, men Vilgår fere mæ Borgo nór å flyte sí Rósensplóme.
|