[BIN: 1329]

Vilgår Hertugson

Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Else Li, Øyfjell, Telemark .

1. Vilgår va' i vokstro véne,
han va som ein Liljúteine,
Faer å Móer dei únnte honom væl,
ifrå han kom í Heim.
2. Som 1 - rúnne - ífrå han tala kúnne.
3. Vilgår salar út Hesten sín,
han sei, han vi' út å ríe,
ríke Signe akslar Skarlakskåpa
å sei, hó vi' mæ honom fygje.
4. Dæ va' ríke Signe Frúga,
hó fygde'n úppúnde Líe,
hvort dæ ór, dei í Löyndóm tala,
Dæ fekk íkkje Faeren vita.
5. Så tek 'n upp dei Gúllringjenn,
å by 'a Signe Gåvúr:
"Du tak mæ ríke Signe Frúva,
du lete deg ingjen dåre!"
6. Dú tak mæ, ríke Signe Frúga,
alt mæ din Löyndarl(1)ílje!
dú bere så löynlege Elskóven,
dú let inkje Faeren finne!"
(1): overstå v
7. De stod så hen en Tid så rúmm,
ja væl údi Månenn tvei,
men då kjeme Kúngjen av Kånaröy
å beiler te vene Möy.
8. Dæ va' årli úm Morgonen,
fyr Dagen gjöres ljús,
så va' dæn danske Konúngjen
i Högelófti væl fús.
9. "Væl så vara deg, Dótter mí!
så gott dú æ' no lagna,
så kjeme Kúngjen av Kånaröy
å beile så vi' no han.
10. Höyrer dú ríke Signe Frúga,
att hott eg spyre no deg:
hev dú alli noken í Löyndóm lova,
dú dyle dæ inkje fyr meg!"
11. "Vi' dú nó inkje vreiast på meg,
úm eg dæ selv nó sagde,
d'æ no Vilgår Hertúgsonen,
eg sterkast í Húgjen lagde."
12. De va' den danske Kónúngjen,
han vendte seg frå Rósen rõd:
"Du sko 'kje taka Vilgor Hertúgsonen,
om dú sörger dig selv til Döde."
13. "Eg va' tefryss, úm han va' så rík,
at han åtte feskjens Ríkje;
eg hev2 lova Vilgår Hertúgsonen,
eg vi' honom inkje svíke.
2overstår
14. Eg va' tefryss, úm han va' så rík,
at ha åtte feskjen all,
så kann eg inkje min Húgjen vende
te dít, han inkje vi' falle."
15. Dæ va Kúngjen av Kånaröy,
let Hovúgúlle smíe,
femten Liljúr í kvåre Kista,
å sekja på Håre fríe.
16. Så sette dei deires Bryllaúpe
alt útí Månenn tvo,
men inkje kúnna dei Lovi
útav Brúremúnnen få.
17. Heim kom Vilgår Hertúgsonen,
han va' av Reisúnne mó:
"Kjære mí Móer, dú reier meg Seng!
fy Kvíldi den æ' væl gó."
18. Dæ va' årli úm Morgenen,
når Dagen gjöres ljús,
då va' Vilgår Hertúgsonen
í Brúrehúse fús.
19. Dæ va' Vilgår Hertúgsonen,
han inn ígjenom Dynninne steig,
han ba dei alle góan Morgon,
så gjere kvor nytan Dreng.
20. Som Lanst. 8. L.1.ha? L.3:Freen síkja. L.4: inne.
21. Som Landst 9. L.3: å seist ríke L. L.4: du helle - dine.
22. Som Landst. 14. L.1: dú minnes væl. L.2: meg lova. L.3: Tró.
23. Som Landst. 15. L.1. m.dæ'. L.3: men eg hev ein Fadr. L.4: må - rå.
24. Som Landst. 16. L.1: Brúkvindúnn. L.3: Hennars F.
25. Som L.V.10, L.2: Benkjir. L.3: så spyr 'en dæn danske Konúngjen. L.4: må eg.-3)
3) Overstå: Brúrinne.
26. De va' Vilgår Hertúgsonen,
han gjóre både skjenkte å bar,
men når han atte på Brúri såg,
hó felte så tíom Tår.
27. Som L.V.11. L.2: mittare Benkjir. L.3: vist. L.4: hell - Brúrinne.
28. Som L.V.12: L.2: teke te. L.3: tor a Brúrinne4. L.4: Aúgo.
4) overstår
29. Dæ va' Vilgår Hertúgsonen,
han trödde í Golve så fast,
så Húrinne å så Nåminne(-)
dei alle isönder brast.
(-): Kvædersker vidste ikke Bety.
30. Sund så gange dei Jönnlokúnne
å så dei Låsenn tvo,
sea alle Dynejönni,
som heile Alderen stó.
31. Dæ va' Vilgår Hertúgsonen,
sló ivi 'a Kåpa blå,
då lyfte'n henar så dristeleg
alt på sin Gangaren grå.
32. Inn så koma dei Smådrengjinn,
seie dei dærífrå:
"No reiser Vilgår mæ Brúri våres
å flyt 'a herífrå."
33. Dæ va' Kúngjen av Kånaröy,
han sa', han ville ette ríe,
honoms Faer å Móer dei ba honom,
at ville heime bíe.
34. Som L.V.25. L.2: rei ette mæ. L.3: fere mæ Borgo. L.4: eisemall æ' han.
35. Dær kom inkje ana att,
hell brotne Salar å tóme,
men Vilgår fere mæ Borgo nór
å flyte sí Rósensplóme.
Ekstra opplysninger