[BIN: 1291]
Lovmann og Tor.
Brudgommen kjem i siste liten
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1910 av Torleiv Hannaas etter Petter og Kristi Valvatna, Stord, Hordaland .
1. | Ingjeleiv o Lamann dei sat over breddan bor -Ikke forglemmes du mig - dei talte så mangt eit skjemtars or. -Dei træder så letterlig - |
2. | I femtån år ska eg bia ette deg å kjæme du kje då så teke eg meg rå. |
3. | Å I[ngjeleiv] ho gjore visst bær so hu sa hu bidde dei andre femtån år te. So vilde brørne hennar gifta henne burt te Tor. |
4. | Han har så mykje gudl på sin litlefing so Lamann har i adle sine skrin. |
5. | Så drakk dei brydlaup i daganne to inkje vilde bruri te sengjar gå. |
6. | I kvell æ de treie brurskveldo då vilde dei ta bruro mæ veldo. |
7. | I[ngjeleiv] tala te brurkono si å vill du kje ganga på høyanloft. |
8. | Der såg hu seglo bå gule o grønne eg har visst sytt dei mæ mine finger skjønne. |
9. | Der såg hu seglo bå gule o blå Forvisst er Lamann min derpå. So sende ho ein te strando. |
10. | Å hvor lever kvinde å hvor lever mann [å hvor lever] folkje i detta land. |
11. | Å [hvor lever kvinde å hvor lever] mø [å hvor lever] Ingjeleiv min festemø. Hugsar inkje svaret. |
12. | I femtån år har eg gjengi i saltan sjø å [i femtån år har eg] leie sjuk under ø. |
13. | Å L[amann] å L[amann]du bander ikke så å bruro ho æ kje te sengjar gådd. |
14. | Å høyre du Peder broderen min å vil du kje låna meg gangaren din. |
15. | Å L[amann] han rei o han rende å litle gråfolen han sprengde.
|