[BIN: 1173]

Draumkvedet

Oppskrift 1910 av Rikard Berge etter Eivind Audversækre, Høydalsmo, Lårdal, Telemark .

1. Vi' du paa meg lye
om eg daa kvea kann
aa de om Olav Aastason
- - - -
2. Han la seg ne om joleftan
han sterkan svevnen fekk
han vakna kje att for om trettandagjen
daa folkje i kjyrkjune gjekk.
-Aa de va' no Olav Aastason
aa han hev no sove so lengje -
3. Han la seg [ne om joleftan]
aa no hev 'n sove so lengje
han vakna [kje att for om trettandagjen]
naar fuglane skoko vengje.
4. Eg hev vore upponde skjy
aa neatt paa havsens bonnar
aa den som vi' mine fotspor fygje
han lær kje av bliom monnar.
5. Tii hev fare so fort fe meg
aa eg hev fare so vie
aa eg hev sett heile hælvete
aa ein del av himmerikje.
6. Der æ heitt i hælvete
heitar' hell noken hyggjer
der hengde dei (upp) ivi ein tjørukjetil
aa bryja ein (styggjoms?) rygg'e.
7. Eg hev fare ivi vigde vatne
aa ivi dei djupe dalar
eg høyrer vatne aa ser de inkje
de maa onde jordi fara.
8. Inkje neggja soten min
aa inkje gjøydde min hond
aa [inkje] gol dei ottefuglan'
de tosse meg gjera vondt.
9. Fysste va' eg i uteksten
aa for ivi duraring
sond'e va' mi skarlagenskaape
aa neglan' av kvor min fing.
10. Fysste so va' eg i uteksti
aa for ivi duraraa
sond'e va' [mi skarlagenskaape]
aa neglan' av kvor mi taa.
11. No kjem eg meg at gjallarbroi
ho heng'e so høgt i vinde
ho æ all mæ jønno slegji
aa soumar i kvor den tinde.
12. Eg hev gjengje gjall[arbroi]
ho heng'e [so høgt i vinde]
- - - -
aa soumar ette kvor den tilje.
13. Eg hev fare gjall[arbroi]
ho æ kje go aa gange
bikkja bit aa ormen sting
aa stuten stend aa stangar.
14. Bikkja bit [aa ormen sting]
aa stuten [stend aa stangar]
der slepp ingjen ivi gjall[arbroi]
som feller doman' vrange.
15. Eg hev fare gjall[arbroi]
ho æ botte bratt aa brei
eg hev vassa dei vossemyran'
eg gløymer no alli dei.
16. Eg hev vassa dei vossemyran'
der hev kje stae meg gronn
no hev eg gjengje gjall[arbroi]
mæ rappa moll i monn.
17. De va' mi fysste utreise
(ivi den tønnar-renne?)
sonde va' mi skarlagens kaape
aa neglan' av baae mine hendar.
18. De va' [mi fysste utreise]
(ivi den?) tønnar mog
sond'e va mi [skarlagens kaape]
aa neglan' av kvor min fot.
-Maanen den skjin'e
aa vegjine dei fell'e vie -
19. Sæl æ den i føesheimen
som fatik'e gjev'e konn
han tar kje ræddas paa Gjallarbroi
fe kvasse stutehonn.
20. Sæl æ den [i føesheimen]
som fatike gjeve klæir
han tar ikkje ræddas paa Gjall[arbroi]
antell fe spott hell hæe.
21. Sæl æ den [i føesheimen]
[som fatike] gjeve sko
han tar inkje børrføtt gange
paa kvasse heklemo.
22. Sæl æ den [i føesheimen]
som fatike gjev'e brou
han tar kje ræddas i aandeheimen
fe (vonde?) hondegou.
23. So kaam eg meg at votno dei
dei va' baatte grøn' aa blaa
so skout de de i hugjen min
at eg sille gang' ifraa.
24. Eg va' meg i aandeheimen
aa ingjen der eg kjende
berre gamle gudmor mi
ho gav meg gull i hende.
25. Der saag eg atte gudmor mi
de mon' meg kje bære gange
gakk du deg ti brokksvalin'
der sko domen stande.
26. Eg kaam meg ti pilegrims kjyrkja
der va' ingjen meg go
bare gamle gudmor mi
ho gav meg nye sko.
-I brokksvalin'
der sko domen stande -
27. So kaam eg meg at manneheimen
(der rann so mykje blo?)
Gud bære dei sønduge saaline
som flutte deildir i skog.
28. So kaam eg [meg at manneheimen]
der va' stor uro
Gud bære [dei sønduge saaline]
som banna burt far aa mor.
29. Der kaam færi norati
aa den rei no so kvast
fyri rei Grutte Graaskjeggje
mæ sitt store (brask?).
30. Der kaam færi noranti
de tosse gjera meg verst
fyri rei [Grutte Graaskjeggje]
han rei paa svarte hest.
31. Der kaam [færi] sonnati
de toss meg vera best
fyri rei sante saale Mikkel
han rei paa sin kvite hest.
32. - - - -
- - - - -
fyri rei [sante saale Mikkel]
(som lignar han Jesus Krist?)
33. Aa de va' sante saale Mikkel
han bles i luren lange
kaam no fram alle sønde-saaline
no sko domen stande.
34. De va' sante saale M[ikkel]
han vog paa skaalevigt
so vog 'n alle søndesaaline
inn ti han Jesus Krist.
Ekstra opplysninger