[BIN: 1153]
Draumkvedet
Oppskrift, udatert, av M. B. Landstad etter diverse kvedere, Telemark .
1. | Olaf han var i voxtro1 han var som ein seljurunne, fa'r og mo'r dei unt ho' vel ifraa han tala kunne. |
2. | Olaf han var i voxtro han var som ein seljuteine, fa'r og mo'r dei unt ho' vel ifraa han kom i heimi. |
3. | Han la' seg ned um joleftanskvellen den sterkan svevnen fékk, han vaknad inki för um trettandagin daa folkid i kyrkjunne gékk. -Og ded var Olaf Oknisonen som heve sovid saa lengi. - |
4. | Han vaknad 'ki för um trettandagin daa soli rann i lide idag vil eg til kyrkjunne fortelja vil eg draumann mine. |
5. | Han vaknad 'ki för um trettandagin daa soli rann i lide, daa sadlar han ut fljotan folen og la' paa forgylte mile. |
6. | No stende du för Altaren og legg ut texten din, saa stende eg i kyrkjedynni fortelja vil eg draumen min. |
7. | Fyrst var eg i ut-exti eg fór ivir dyrering, sunde var mi skarlakskaape og neglann af kvor min fing. -Fer maanen skine og veginne felle så vide. - |
8. | Så var eg i ut-exti eg fór ivir dyretraa sunde var mi skarlakskaape og neglann af kvor mi taa. |
9. | Og gjallarbru'i den er vond og inki god at gange, bikkjunne bit og ormanne sting og stutanne stend og stangar. |
10. | Der saag eg dei ormanne tvei dei hoggi kvoradre i kæfte, ded var syskinbonni i denni heimen dei mone kvoradre ægte. |
11. | Eg hev gengid vogsmyrann ded hev' ki stadid meg nokon grund, no hev eg gengid gallarbru'i med rapad moll o munn. |
12. | Sæl er den i födesheimen fatike geve skó, han tar no inki berrfött gange paa kvasse heklemó. |
13. | Sæl er den i födesheimen den fatike geve rug, han tar inki sumlug gange paa höge gjallarbru. |
14. | Og sæl saa er en i födisheimen den fatike geve konn, han tar inki ræddast paa gjallarbru'i fer kvasse stutehonn. |
15. | Sæl er den i födisheimen. fatike geve braud, han tar inki ræddast i andre heimen fer lide noko naud. |
16. | Sæl er den i födisheimen. fatike geve klædi, han tar inki ræddast i andre heimen anten fer spott hell hædi. |
17. | Saa tok eg paa ei vetters tid der isanne vore blaa, men gud skaut ded i hugin min eg vende meg derifraa. |
18. | Saa tok eg paa ei vetters tid alt paa mi högre hand, saa saag eg meg til paradis ded lyser ivir vid (vene) land. |
19. | Saa saag eg meg til paradis, meg mone inki bedre hende, der kende eg atte gullmo'r mi med raude gull paa hende. |
20. | Saa saag eg atte gullmo'r mi ded mone meg 'ki bedre gange: Reis du deg til broksvalinn fer der ska domen stande! |
21. | Saa mötte eg mannen og kaapa den var blód, han bar eit barn under sin arm, i jordi han gékk til njó. -I broksvalinn der skal domen stande. - |
22. | Saa mötte eg mannen kaapa den var bly, ded var hans arme sjæl i denni heime var trang i dyre tid. |
23. | Der kom ferdi nordan til ded tottest eg vera verst, fyri reid grutte graaskeggi, han reid paa svartan hest. |
24. | Saa kom den ferdi sunnan til ded tottest meg vera best, fyri reid sankte saale Mikkjel og næste Jesum Krist. |
25. | Saa kom den ferdi sunnan til hon tottest meg vera traa, og fyri reid sankte saale Mikkjel og lur'en under armen laag. |
26. | Ded var sankte saale Mikkjel han blés i lur'en den lange, og no skal alle synde-sjælinne fram til domen stande! |
27. | Men da skolv alle synde-sjælinne som ospelauv fer vinde, og kvor den, kvor den sjæl der var dei grét fer syndinne sine. |
28. | Og ded var sankte saale Mikkjel han vóg i skaalevigt, saa vóg han alle synde-sjælinne hen til Jesum Krist. |
29. | Saa vaagnede jeg den Trettende omtrent ved Midnatstid, og Gud bevare En og Hver for at vandre i saadan Tid! -Det var Olaf Oknison som sovet haver saa længe.- |
30. | Saa vaagnede jeg om Trettendagen af den lange Sövne, det er en Sjælefristelse at falde i saadaanne Drömme. -Det var Olaf Oknison som sovet haver saa længe.-2
|