[BIN: 1153]

Draumkvedet

Oppskrift, udatert, av M. B. Landstad etter diverse kvedere, Telemark .

1. Olaf han var i voxtro1
han var som ein seljurunne,
fa'r og mo'r dei unt ho' vel
ifraa han tala kunne.
2. Olaf han var i voxtro
han var som ein seljuteine,
fa'r og mo'r dei unt ho' vel
ifraa han kom i heimi.
3. Han la' seg ned um joleftanskvellen
den sterkan svevnen fékk,
han vaknad inki för um trettandagin
daa folkid i kyrkjunne gékk.
-Og ded var Olaf Oknisonen
som heve sovid saa lengi. -
4. Han vaknad 'ki för um trettandagin
daa soli rann i lide
idag vil eg til kyrkjunne
fortelja vil eg draumann mine.
5. Han vaknad 'ki för um trettandagin
daa soli rann i lide,
daa sadlar han ut fljotan folen
og la' paa forgylte mile.
6. No stende du för Altaren
og legg ut texten din,
saa stende eg i kyrkjedynni
fortelja vil eg draumen min.
7. Fyrst var eg i ut-exti
eg fór ivir dyrering,
sunde var mi skarlakskaape
og neglann af kvor min fing.
-Fer maanen skine
og veginne felle så vide. -
8. Så var eg i ut-exti
eg fór ivir dyretraa
sunde var mi skarlakskaape
og neglann af kvor mi taa.
9. Og gjallarbru'i den er vond
og inki god at gange,
bikkjunne bit og ormanne sting
og stutanne stend og stangar.
10. Der saag eg dei ormanne tvei
dei hoggi kvoradre i kæfte,
ded var syskinbonni i denni heimen
dei mone kvoradre ægte.
11. Eg hev gengid vogsmyrann
ded hev' ki stadid meg nokon grund,
no hev eg gengid gallarbru'i
med rapad moll o munn.
12. Sæl er den i födesheimen
fatike geve skó,
han tar no inki berrfött gange
paa kvasse heklemó.
13. Sæl er den i födesheimen
den fatike geve rug,
han tar inki sumlug gange
paa höge gjallarbru.
14. Og sæl saa er en i födisheimen
den fatike geve konn,
han tar inki ræddast paa gjallarbru'i
fer kvasse stutehonn.
15. Sæl er den i födisheimen.
fatike geve braud,
han tar inki ræddast i andre heimen
fer lide noko naud.
16. Sæl er den i födisheimen.
fatike geve klædi,
han tar inki ræddast i andre heimen
anten fer spott hell hædi.
17. Saa tok eg paa ei vetters tid
der isanne vore blaa,
men gud skaut ded i hugin min
eg vende meg derifraa.
18. Saa tok eg paa ei vetters tid
alt paa mi högre hand,
saa saag eg meg til paradis
ded lyser ivir vid (vene) land.
19. Saa saag eg meg til paradis,
meg mone inki bedre hende,
der kende eg atte gullmo'r mi
med raude gull paa hende.
20. Saa saag eg atte gullmo'r mi
ded mone meg 'ki bedre gange:
Reis du deg til broksvalinn
fer der ska domen stande!
21. Saa mötte eg mannen
og kaapa den var blód,
han bar eit barn under sin arm,
i jordi han gékk til njó.
-I broksvalinn
der skal domen stande. -
22. Saa mötte eg mannen
kaapa den var bly,
ded var hans arme sjæl i denni heime
var trang i dyre tid.
23. Der kom ferdi nordan til
ded tottest eg vera verst,
fyri reid grutte graaskeggi,
han reid paa svartan hest.
24. Saa kom den ferdi sunnan til
ded tottest meg vera best,
fyri reid sankte saale Mikkjel
og næste Jesum Krist.
25. Saa kom den ferdi sunnan til
hon tottest meg vera traa,
og fyri reid sankte saale Mikkjel
og lur'en under armen laag.
26. Ded var sankte saale Mikkjel
han blés i lur'en den lange,
og no skal alle synde-sjælinne
fram til domen stande!
27. Men da skolv alle synde-sjælinne
som ospelauv fer vinde,
og kvor den, kvor den sjæl der var
dei grét fer syndinne sine.
28. Og ded var sankte saale Mikkjel
han vóg i skaalevigt,
saa vóg han alle synde-sjælinne
hen til Jesum Krist.
29. Saa vaagnede jeg den Trettende
omtrent ved Midnatstid,
og Gud bevare En og Hver
for at vandre i saadan Tid!
-Det var Olaf Oknison
som sovet haver saa længe.-
30. Saa vaagnede jeg om Trettendagen
af den lange Sövne,
det er en Sjælefristelse
at falde i saadaanne Drömme.
-Det var Olaf Oknison
som sovet haver saa længe.-2
Ekstra opplysninger