| 1. | Høyr du ei silkesydd skjurte so gjeve eg deg. |
| 2. | Slett inkje eg vi å slett inkje eg må i morgo ska no mitt bryddaup stå. |
| 3. | Hu slog han imellom si hærder han ha alli ble slegjen verri. |
| 4. | ------ anten æ du drukkjen hellis æ du vrei. |
| 5. | Inkje æ eg drukkjen å inkje æ eg vrei men eg hev vore i elveleik. |
| 6. | Han he gjengje at rosenslund å prøve sin' heste å så sin hund. |
| 7. | Fysst døde Olav å so hass mø å so hass kjære moder av sorgen laut dø. |
Ekstra opplysninger
Orig.ms.
Merkn.: Over str. 4 står So reiste han heimte, men eg kann[ 'kje) minnast de. Daa han kom heim sa mor hass: Over str. 6 står So la han seg pi sengjæ. So dø 'an. So kjem gjenta han sill have å spyr kor Olav va. Kjær brudgommen hennis. So svara mora: Over str. 7 står So breidde hu av han klæin å såg at han va døe. So døe hu au. Under Oppskrifta står "Eg hev fari um kallige mykji, men detti æ enden". Lært av mor si. "Eg kann alli noko ting undtagen etti hæ".
