[BIN: 0768]
Olav Liljekrans
Oppskrift 1857 av Sophus Bugge, ukjent sanger, Telemark .
1. | Vælkomen Olav Liljegrein -Min gangaren grå - stig ne av hesten å kvil dine bein. -Mens min gangar i grøne lunden biar meg - |
2. | [Vælkomen] Olav Liljekrans [stig ne av hesten å] trø uti dans. |
3. | Kvore vi' du mæ elvo vera hell du vi sjuke ditt gjestebo gjera. |
4. | Kvore vi' du mæ elvo bu [hell du vi sjuke] flykje di brur. |
5. | Eg vi 'kje [mæ elvo bu] å ikkje [sjuke flykje mi brur]. |
6. | Ho slo te Olav mæ elvegrein sjuke blei Olav før han kom heim. |
7. | [Ho slo te Olav mæ] elvekvist [sjuke blei Olav] å dæ va vist. |
8. | Olav han stakk sin hesten me spora så rei han seg oto elveloga. |
9. | Olav kom seg riands te gars hans mo[er uti fyr 'n] står. |
10. | Vælkomen Olav Liljegrein kvi æ du i dine kinni så bleik. |
11. | D'æ 'kje under um eg æ i kinni så bleik for eg hev vori uti elveleik. |
12. | Kjære mi moder du kjørar min hest uti engji så grøn. |
13. | Kj[ære] m[i] s[yster] uppreier mi seng kj[ære] m[i] m[oder] I fylger til seng. |
14. | Olav ha' kje legji bare ei stund1 då hørde han luen i grønan lund. |
| 1ei liti stund |
15. | [Olav ha' kje legji bare ei] ti [då hørde han luen i grønan] li. |
16. | Bruri kjem 'kje fyrre te gars før Olav gav upp si ånd. |
17. | Bruri ho kom seg riand te gars hass m[oer uti fyr æ] står. |
18. | Hore æ' Olav Liljegrein han æ i skogjen å veier dyr. |
19. | Kjærar han seg mei um veie dyr hell han kjærde seg um si vene møy. |
20. | Bruri ho tala te brukvindune tvo me vi okkon upp i høielofti gå. |
21. | Bruri breidde upp laken tvo dæ va' Olav som nedi låg. |
22. | Der blei sorg å slett ingjo gama der fygdes tri lik te kyrkje mæ sama. |
23. | Den ene va' Olav den andre hass møy den tree hass moder av sorgji laut døy.
|