[BIN: 0717]
Margit og Jon i Vaddelio
Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Hæge Bjönnemyr, Mo, Telemark .
1. | Margjit ho gjængg'e lio nor ho blæs i forgyllte honn dæ höyrest ti 'o Jon i Vaddelio ti meiri oukar hass sorg. |
2. | Margjit gjængg'e [i lio nor] ho [blæs i forgyllte] lur dæ höyrest ti 'o Jon i Vaddelio ti mei oukar hass sut. |
3. | Å dei låg ihop den langge notti utmæ kvorares sie notti trout å dagjen kåm dei skjuldest mæ sorg å kvie |
4. | Å dæ då ho Margjit fruva no klappar på durakjinn å statt upp Kristi tærna mi du slepper meg fulli inn. |
5. | Eg for villt på villom heii ikringgum ein vergeunni å rå no Gu fyr minne færen eg ha kji sner heimti vunni. |
6. | Å eg for [villt på villom heii ikringgum ein] vergestein å rå no Gu [fyr minne færen] eg ha kji sner vunni heim. |
7. | Å for du villt på villom heii ikringgum ein vergestein å rå no Gu fyr dinom færi tru Here Jon va kje ein. |
8. | Å dæ höyrer eg på deg Kristi mi tærne du vi mine sorgjine binde du hev inkje sett din föesdagjen æ sveipt'e i heljelindi. |
9. | Å dæ höyrer [eg på deg Kristi] minom terne [du vi mine sorgjine] ouke [du hev inkje sett din föesdagjen] æ [sveipt'e i] heljelouk'e. |
10. | Ja hev eg noko fyrtala meg so gjer eg dæ so gjönni eg sko eta upp ori me som söte natakjönnir. |
11. | Imorgo so kjæme dæ brufokkje å inkje hev luen låti å bruri ho site i bassstoga våte som ei kråke. |
12. | Imorgo kjæme dæ brufokkje å inkje hev me luen höyrt å inkje æ lefsune baka å inkje æ ljose stöypt'e. |
13. | Å dæ va då rike Targjei Risvolline han kåm der riand i går å dæ va då ho Kristi herna ho uti fyri'en står. |
14. | Å dæ va rike Targjei Risvolline han studde seg på sitt svær å hori æ no Margjit fruva som pry' sko mi fær. |
15. | - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - du æ kji vær'e du rike Targjei Risvolline ti bruggom mæ Margjit stande. |
16. | Å höyrer du dæ du rike Targjei Risvolline å hot eg spyrje deg må å hori gjore du av bonne dei som eg födde igjår. |
17. | Å höyrer du dæ du Margjit fruva dæ æ deg ingjo kvie presten i löyndom krissna dei dei sova i molle vigd'e.
|