[BIN: 0679]
Liti Kjersti og bergekongen.
Margit Hjukse
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1913 av Rikard Berge etter Margit Brattedalen, Mo, Telemark .
1. | Høyr du liti1 Kjærsti hott eg spøre deg kvi renne de mjølk oto brysti paa deg. -Sjølv træder hun dugen av jorden - |
| 1liden |
2. | De æ inkje mjølk om du synes saa men de æ den mjøyren eg drakk av i gjaar. |
3. | Aa hev no bergekongjen lokka deg so sei du meg gaavæne han gav deg. |
4. | Han gav meg ei kaape so blaa den ser de eg jamlege her mæ gaar. |
5. | Aa han [gav meg] eit par sylvspente sko dei hev eg no paa min jaamfruens fod. |
6. | [Aa han gav meg] ei horpe so hull den sill' eg no laat'i naar eg va' sørgefull. |
7. | Aa høyr du liti Kjersti hott eg spyre deg no læt'e du no vel i horpa fy meg. |
8. | Ja, so gjønni eg de vill' aa so gj[ønni] eg de gjore naar eg berre fe bergem[annen] tore. |
9. | Fysste gaang eg lear min streng de høyrer b[ergemannen] fyri si seng. |
10. | Aa are gong de2 lear ved nod de høyrer b[ergemannen] fyri sitt bor. |
| 2eg |
11. | So slær'n hena onde kjinn so bloi de renn i skarlagen skjinn. |
12. | So rie dei gjenom so mørk ein lonn liti Kjersti hun græd men bergemannen lo. |
13. | Statt upp liti Kjersti du lukkar meg inn no flyt eg hjem kjær moderen din. |
14. | Liti Kjersti fór ut i stakkjen blaa ho skreier dei lokune ti aa ifraa. |
15. | Liti Kjersti hun sig innpaa golvi steig aa hennes syv børn dei tvinla omkring. |
16. | Bergemannen talar ti tærna si du tappar meg i ei kanne mæ vin. |
17. | Du [tappar meg i ei kanne] mæ vin dei villarkonni du kastar deri. |
18. | Aa den fysste drykkjen ho derav drakk aa beiarlonden3 blei reint fortapt. |
| 3beiarlaanden |
19. | [Den] are [drykkjen ho derav drakk] ho gløymde Gudfader kven hena ha' skapt. |
20. | Hori æ du fødd aa hori æ du bori aa hore [æ] di jaamfruen klæer skorne. |
21. | Aa i bergji æ eg [fødd aa i bergji æ eg bori] aa i bergji æ mi' jaamfruen klæer skorne. |
22. | Men i bergji vi' eg liva i [bergji vi' eg] døy men sia vi' eg vera bergemannens møy. |
23. | Aa mykji dei hae mykji laga dei ti men eg blei vel boi aa fleire mæ meg.
|