[BIN: 0638]
Liti Kjersti og bergekongen.
Margit Hjukse
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1867 av Sophus Bugge etter Hæge Olovsdatter Dalen, Øyfjell, Rauland, Telemark .
1. | Bergjebonden kjæme seg riands i går -Mæ de regner å blæs- å kungjen sto ute va' sveipt i mår. -Mæ brofolen rinder væl å norden under fjello å nora fe hello der leikar dei normenn.- |
2. | Vælkomen bergjebonden heim te meg no hev eg bryggja å blanda te deg. |
3. | Eg æ kje so mykje um ditt mjø å inkje um ditt vin eg æ mei um liti Kjersti datteren din. |
4. | Liti Kjersti ho æ no so liti ei brur ho kann inkje nyklanne i låsanne snu. |
5. | Kann eg 'a inkje mæ goom få so sko' eg lata ellen gjenom Beiarlunden gå. |
6. | Fyrre lyt du a mæ goom få eg kann kje lata ellen gjenom Beiarlunden gå. |
7. | Kungjen han gjeng at bure han vekkjer upp datter prude. |
8. | Statt upp liti Kjersti skrei lokur ifrå her æ'1 komen so rike belar i vår går. |
| 1hev |
9. | Liti Kjersti ho gjeng at bekkje sitt gule hår ho rekkjer. |
10. | Ho rekte sitt hår i klare vann so gredde ho ette mæ ein sylvarkam. |
11. | Liti Kjersti ho va kje so hårbandvand ho vippa sitt hår i eit rødegullband. |
12. | Ho vippa sitt hår i røde gullband ein liten gullkrans so sette ho på. |
13. | Liti Kjersti ha på seg skjurta ny ho va no alt mæ gulle sydd. |
14. | Liti Kjersti ha på seg silkjeserk nie møyars handeverk. |
15. | [Liti Kjersti ha på seg] stakkjen blå gulle de låg etter kvor den trå. |
16. | [Liti Kjersti ha på seg stakkjen] rau [gulle de låg etter kvor den] saum. |
17. | Liti Kjersti ho sette seg på ein stol so sprette ho på seg syllspende sko. |
18. | Liti Kjersti ho seg igjenom dynni steig å bergjebonden upp i sessen reis. |
19. | Bergjebonden han klappa på høyind mæ finganne små sit liti Kjersti å kvil deg uppå. |
20. | Eg æ' kje so trøytte eg kann væl stå seg meg di meining så vi eg gå. |
21. | Her æ no so vitt i våres land eg tenkte eg ha mått fengje ein kristenmann. |
22. | Kann eg deg inkje mæ goom få so sko eg lata ellen gjenom Beiarlunden gå. |
23. | Fyr lyt du meg mæ g[oom] få De kann kje lata e[llen] g[jenom] B[eiarlunden] g[å]. |
24. | Bergjebonden ha seg ein gangar so spak han sette skjøn jomfru uppå hånoms bak. |
25. | Bergj[ebonden] rei å bergj[ebonden] rann liti Kjersti ho gret no den vegjen so lang. |
26. | Å tikje du salen æ for trång hell tikje vegjen den æ for lang. |
27. | Eg tikje inkje salen den æ me so2 lang men eg tikje vegjen den æ so2 lang. |
| 2for |
28. | Bergjebonden bergje å bergje umkring å dynni rann upp å bergjebonden inn. |
29. | Bergj[ebonden] tala te systeri si du tappar meg i ei konne mæ vin. |
30. | [Du tappar meg i ei kanne mæ vin] å tvo villan korn du kastar der uti. |
31. | Hor æ du fødd å hor æ du boren å hor æ adde dine jomfruklæne skoren. |
32. | I Beiarlunden fødd å i B[eiarlunden] boren å der æ adde mine jomfruklæne skoren. |
33. | Bergjebonden tala me syster si d[u] t[appa] m[eg] atte i ei k[onne] m[æ] v[in]. |
34. | [ Du tappa meg atte i ei konne mæ vin] tri [villankorn du kastar] der uti. |
35. | Hori [æ du fødd å hor æ du] bori [å hor æ adde dine jomfruklæne] skoren. |
36. | I bergje [æ eg fødd å i bergje boren i bergje æ adde mine jomfruklæne] skoren.
|