[BIN: 0623]
Liti Kjersti og bergekongen.
Margit Hjukse
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1874 av Sophus Bugge etter O. Stigen, Aust - Telemark .
1. | Jukse den stoltaste gal i Sauhørå var - Tia fell me lang - stolt Margjit var dottir uppå den gal. - De æ' eg som ber sorgja tung - |
2. | Stolt Margjit ho redde seg te kjørkja å gå so tok ho den vegen te fjelle låg. |
3. | Som ho no kom fram mæ bergevegg so kom bergekungen mæ ditt lange gvite skjegg. |
4. | Bergekungen tukka på søllforgylte stol set deg hær stolt Margjit å gvil din fot. |
5. | So gav han hennar de raue stakkar to å lauv uti bringa å søllspente sko. |
6. | Tølv va dem gjentunn som gredde hennars hår den trættende sette gullkrona på. |
7. | So skjenkte han i av den klaraste vin du tek dette horn å drekk stolt Margjit mi. |
8. | So va ho bergje i vettranne ni å der fødde ho sønner å døttena1 tri. |
| 1døttere |
9. | Stolt Margjit ho sat mæ sin handtein å spann da hørde ho Bøhørås kjørkjeklokko klang. |
10. | Stolt Margjit ho tålå te bergekongen så å må eg få lov te min fader å sjå. |
11. | Ja du [må få lov te] din [fader å] sjå men vær ikkje borte åt en time hell tvo. |
12. | Stolt Margjit ho reste den vegen so lang då hørde ho b[ergekungen] kom mæ hov å må tång |
13. | Stolt Margjit ho kom då gangandes i går hennars fader ute fer hennar står. |
14. | Eg meinar de stolt Margjit som eg har så kjær å kjære min dotter å ær du no dær. |
15. | Nu har du vore burte i 14 år o me heve gråte fer deg so mang ei tår. |
16. | So ledde'n hun stolt Margjit mæ glæde å må gråt så sette han hennar på sin moders stol. |
17. | Men da kom bergekungen snøgt som en ell o kjem du kje heimatt te bone i kvell. |
18. | O far no væl alle i mit heim no kjem eg eller te dikkon meir. |
19. | Stolt Margjit ho sette seg på gangaren grå ho gret fleire tårir 2 hell hesten ha hår. 2 tåri |
20. | So pikka ho på dynne mæ finganne små statt upp mi elste datter å skrei loka ifrå.
|