[BIN: 0576]

Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Joronn Bjønnemyr, Mo, Telemark .

1. Villfar fór ivi heii
-Fare ivi skog mæ vengjo -
lange vegjer å breie.
-Meg tvinger elskog -
2. Villfar kom at garde
der site havfru kviler seg.
3. Eg helsar deg havfru eg talar ti de
no hev eg alli sett vendri viv.
4. Eg æ inkje so ven
men eg hev ei tærne den sill du se.
5. Ho æ' venare mæ berre kinn
hell eg æ' mæ mitt bøvergrå skinn.
6. [Ho æ' venare mæ berre] hår
[hell eg æ'] mæ gullkrona på.
7. [Ho æ' venare mæ berre] fing
[hell eg æ' mæ] min rødegullring.
8. [Ho æ' venare mæ berre] fot
[hell eg æ' mæ mine r[ødegull] skor.
9. Eg sko gjeva deg gull å fe
må eg på di tærne se.
10. [Eg sko gjeva deg gull å] jor
[må eg] tala mæ di tærne ett or hell tvo.
11. Hav du sjave gull å fe
du må på mi tærne se.
12. Hav du sjave gull å jor
[du må tala mæ mi tæ]rne ett or hell tvo.
13. Havfru gjekk at buri
ho vekkjer æ Syllklæ prue.
14. Statt upp Syllklæ klæ deg brått
no må du inn fyr kristenmann gå.
15. Syllklæ gjeng at bekkje
sitt gule hår ho rekkte.
16. Ho tvo seg i lut ho tvo seg i vann
so kjember ho etti mæ sylvarkamb.
17. Syllklæ ha på seg skjurta små
nie va møyannes sømmen å.
18. Syllklæ [ha på seg] silkjeserk
[nie va møyannes] handeverk.
19. Syllklæ [ha på seg] stakkjen blå
gulle låg etti kvor den trå.
20. Syllklæ [ha på seg stakkjen] rau
[gulle låg etti kvor den] saum.
21. Syllklæ sete seg i ein stol
so spenner ho gulli at mæ si' sko.
22. Syllklæ akslar kåpa blå
so lyster ho at skogunne gå.
23. Syllklæ um i stoga steig
Villfar visste 'kje anna hell sole skjein.
24. Han nepte ikring a Syllklæ kåpa blå
so set en hæna på gangaren grå.
25. Villfar lyfte på høian hatt
farvæl havfru hav 1000 gonatt.
26. Villfar utav gari rei
havfrua sto atte si hendane vrei.
27. Villfar [utav gari] fór
[havfrua sto atte si' hendane] slo.
Ekstra opplysninger