[BIN: 0575]
Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Tone Marteinsdotter, Vrårdal, Kviteseid, Telemark .
1. | Villfar fór ivi heio -Den lange nått - ette si syster han leitar. -For meg tvingar elskov - |
2. | Han fór ivi dy å dikje alt te de tree kongerikje. |
3. | Te mei han leita te mindre han fann alt te han kom te havfruvas land. |
4. | Eg helsar deg havfru fager å fri alli hev eg sett venare viv. |
5. | Eg æ' ikkje sjov so ven men tærna mi æ' som soli skin. |
6. | So æ' Isemål tærne ho skine som morgenstjærne. |
7. | Ho æ' venar' mæ bare fót hell eg æ' mæ mine syllspente sko. |
8. | Ho [æ' venar' mæ bare] hår [hell eg æ' mæ] mi gullkrona på. |
9. | Eg vi' gjeva deg gull å fe måtte eg bare di tærna se. |
10. | Eg [vi' gjeva deg gull å] jor og få tala mæ tærna et or. |
11. | Hav du sjave ditt gull å fe iaften sko' du mi tærna se. |
12. | Havfruva gjenge te bure ho vekkjer upp Isemål prude. |
13. | Statt upp Isemål klæ deg på no sko du inn fyre en kristenmann gå. |
14. | Kvi sko' eg upp eg æ' kje go for gå femten år sea eg soli såg. |
15. | Statt upp Isemål klæ du deg iaften sko du skjenkje for meg. |
16. | Isemål gjenge te bekkje sitt gule hår ho rekkjer. |
17. | Ho kjemde sitt hår mæ en sylvarkam so slengjer ho ette mæ røde gullband. |
18. | Isemål ha på seg stakkjen rau so gulle de låg etter kvor den saum. |
19. | Isemål ha [på seg stakkjen] blå [so gulle de låg ette kvor den] trå. |
20. | Isemål inn gjænom døra trein dei visst' ikkje anna hell soli skjein.
|