[BIN: 0575]

Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Tone Marteinsdotter, Vrårdal, Kviteseid, Telemark .

1. Villfar fór ivi heio
-Den lange nått -
ette si syster han leitar.
-For meg tvingar elskov -
2. Han fór ivi dy å dikje
alt te de tree kongerikje.
3. Te mei han leita te mindre han fann
alt te han kom te havfruvas land.
4. Eg helsar deg havfru fager å fri
alli hev eg sett venare viv.
5. Eg æ' ikkje sjov so ven
men tærna mi æ' som soli skin.
6. So æ' Isemål tærne
ho skine som morgenstjærne.
7. Ho æ' venar' mæ bare fót
hell eg æ' mæ mine syllspente sko.
8. Ho [æ' venar' mæ bare] hår
[hell eg æ' mæ] mi gullkrona på.
9. Eg vi' gjeva deg gull å fe
måtte eg bare di tærna se.
10. Eg [vi' gjeva deg gull å] jor
og få tala mæ tærna et or.
11. Hav du sjave ditt gull å fe
iaften sko' du mi tærna se.
12. Havfruva gjenge te bure
ho vekkjer upp Isemål prude.
13. Statt upp Isemål klæ deg på
no sko du inn fyre en kristenmann gå.
14. Kvi sko' eg upp eg æ' kje go for gå
femten år sea eg soli såg.
15. Statt upp Isemål klæ du deg
iaften sko du skjenkje for meg.
16. Isemål gjenge te bekkje
sitt gule hår ho rekkjer.
17. Ho kjemde sitt hår mæ en sylvarkam
so slengjer ho ette mæ røde gullband.
18. Isemål ha på seg stakkjen rau
so gulle de låg etter kvor den saum.
19. Isemål ha [på seg stakkjen] blå
[so gulle de låg ette kvor den] trå.
20. Isemål inn gjænom døra trein
dei visst' ikkje anna hell soli skjein.
Ekstra opplysninger