[BIN: 0553]
Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1913 av Torleiv Hannaas etter Svein Hovda, Bykle, Setesdal, Austagder .
1. | Græte du gull hell græte du jor hell [græte du] fy at du sko1 åt mitt bor. -Æ de ronir sille me vinne - |
| 1ska |
2. | Græte du åker hell g[ræte] d[u] eng hell [græte du] fy at du sko åt mi seng. |
3. | Eg græt'e kje gull o eg græt'e kje jor eg [græt'e kje] fy at eg sko åt ditt bor. |
4. | Eg [græt'e kje] åker eg [græt'e kje] eng [eg græt'e kje] fy at eg sko åt di seng. |
5. | Meg eg græt'e mei fy mitt gule hår som rotne må i Valar-å. |
6. | O eg græt'e mei mine systa ni når eg kjem ette so blive me ti. |
7. | Hesten han snåva i røde gullsaum o Magnill ho drog av åt strie straum. |
8. | Valdemann slo på si horpe so hardt de tagna kvor fuglen i skogen sat. |
9. | Han slo sine runir i breie bor å stramen vendte ti Vigdefjor. |
10. | Valdemann spana sin ronastreng han manar dei møyar o dvalaseng.
|