[BIN: 0463]

Agnete og havmannen

Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Ingeborg Hågån og dottera Sövei, Heddal, Telemark .

1. Antonetta hun reder sig til strømmens bro
så kom der en havmand fra bunden op.
- Hå hå ja ja
s[å] k[om] d[er] en havmand f[ra] b[unden] o[p] -
2. Hör nu Antonetta hvad jeg vil sige dig
vil du nu være allerkjæresten min.
3. Ja så men vil jeg så
bare du vil tage mig på havsens bund.
4. Han stopped hendes öre han stopped hendes mund
så förte han hende på havsens bund1.
1grund
5. Antonetta hun sat udi2 vuggen og sang
fik hun höre de engellandske klokkerne3 klang.
2
3klokker
6. Antonetta hun gik sig for4 havmand stå5
må jeg da få lov udi kirken kirken at gå.
4til sin
5at stå
7. Ja så men då må du så
bare du vil komme hjem igjen til börnene små.
8. Han stoppi hendes öre h[an] st[oppi] hendes mund
så förte han hende på den engelandske grund.
9. Antonetta hun gik seg at kjerkedöra trin
hendes moder kom etter i samme stund.
10. Å hör nu Antonetta hvad jeg vil sige dig
hvor haver du været i 8 år fra mig.
11. Jeg haver nu været på havsens bund
å syv sönner jeg der au med havmanden fik.
12. Hvad gav han dig til for æren din
da han festa dig til bruden sin.
13. Han gav mig en så oprigtig guldring
den finnast ikke bedre på nogen dronnings fing.
14. Han g[av] m[ig] et s[å] o[prigtig] guldband
at de f[innast ikke bedre på nogen dronnings] hand.
15. [Han gav mig en så oprigtig] gullsko
[at de finnast ikke bedre på nogen dronnings] fot.
16. Havmanden han gik sig at kjerkedöra trin
at alle små billeder dem snudde seg omkring.
17. Hör nå Antonetta hvad jeg vil sige dig
nå længes småbörnene alt efter dig.
18. Lad dem længes, lad dem længes
så meget som dem vil
slet aldrigen mere så kommer jeg dertil.
19. Tænk på de store, ja tænk på de små
tænk allermest [på] den i vuggan låg.
20. Jeg tænker ei på store, jeg tænker ei på små
langt mindre på den som i vuggan lå.
Ekstra opplysninger