[BIN: 0388]
Rikeball og Gudbjørg.
Veneros og Ølberg
(fleire alternative titlar)Oppskrift udatert av Johannes Skar etter ukjent sanger, Setesdal .
| 1. | Venerus tener i Kungjens Gaar'
i nie Vintra aa so eit Aar.
-Du e den eg hev tinga i min Ungdom .- |
| 2. | Han tener 'kji for noko onno Løn
ell for Fruga Gullbjor, hu e so skjøn |
| 3. | Gullbjør aa Venerus sat ovenfor Bor,
dei tala so mangt eit Loyndoms Or' |
| 4. | Aa høyre du, Gullbjor, ko eg spyr'e deg:
vi du 'kji av Gari burtrie me meg. |
| 5. | Koss kan eg av Gari burtrie me deg;
her e so mange som voktar meg. |
| 6. | Meg vogtar Fader aa meg vogtar Moder,
meg vogtar Syster aa meg vogtar Broder. |
| 7. | Meg vogtar Hertug Nils, min Festarmann,
de meste eg frygtar de e for han. |
| 8. | Aa lat dei no vogte dei vogte maa;
no ri'e mi av Gari mens Natten gaar paa. |
| 9. | Venerus stelte sin Foli so spak,
so sett' an Fru Gullbjør enn-me sett Bak. |
| 10. | Venerus ri' av Gari so raskt,
at Jorden bugnede ved og brast. |
| 11. | Men daa dei kaam paa Hede,
der møter dei falske Paal Greve. |
| 12. | Høyre du Venerus ko eg spyr'e deg,
kori hev du stole den du hev me deg. |
| 13. | De e inkji noko stoli Viv;
men de e mi Syster unde Li. |
| 14. | De e no ingjo stole Møy;
men de e mi Syster unde Øy.
15, Fru Gullbjør du tar inkji skjyggje unde Skjinn,
eg bar deg so tidt for din Fader inn. |
| 16. | Fru Gullbjør du tar inkje skjyggje unde Skaut,
eg kjenner so vel dine Augu tvau. |
| 17. | Aa Venerus tok'n Gullring av sin Arm,
aa satte den paa den Greves Haand. |
| 18. | I hvor du rider om Kvelle,
du maa ei noget om os melde. |
| 19. | Men falske Paal Greve han rei aa an rendi,
sin fjortenaars Fole han derved sprengdi. |
| 20. | Her sit du, Hertug Nilsson, drikk'e Mjø aa Vin,
aa Venerus rie bordt me Festarmø din. |
| 21. | Aa falske Paal, eg vi deg slett inkje tro,
her e so mange du hev logje paa. |
| 22. | Dei leita uti, dei leita inni,
men Gullbjør kunne dei inkji finne. |
| 23. | Hertug Nilsson fram yve Bori sprang,
so Mjø aa Vin ifraa Føtann 'ass rann. |
| 24. | Aa Kungjen ropa yve all sin Gaar:
Statt upp atten Tusen aa klæ dykk i Staal. |
| 25. | De sprette Brynja foruten Fals,
for Venerus hev so har 'n Hals. |
| 26. | Men daa dei kaam at Rosann' Lund,
daa lysta dei tvo unge aa kvile en Stund. |
| 27. | Dei plukka der Blekkji aa Figenblad
aa gjore seg der ei Kvileseng utav. |
| 28. | Men daa dei laag der aller best,
daa høyrd' 'ei Maali av Fai sins Hest. |
| 29. | No høyr' eg min Faders Fole-maal;
vel femten Aar se an Soli saag. |
| 30. | No høyr eg min Moders forgjylte Lu;
han hev kji vore blaasen si 'u sto Brur. |
| 31. | Fru Gullbjør saag seg tebake der,
daa saag 'u sin Faders Folkefær. |
| 32. | Aa ska mi no skamdeleg rie,
ell ska mi mandeleg bie. |
| 33. | Mi vi inkje skamdeleg rie,
Men mi vi mandeleg strie. |
| 34. | Venerus kasta Bryngja um hviden Hals,
Aa Gullbjør sprett' æ foruden Fals. |
| 35. | So satte han Fru Gullbjør i Egetop,
saa høit at ingen Mann saa derop. |
| 36. | Saa tog 'an Hatten i sine Hænder
og bad dem saa alle freden vende. |
| 37. | Saa greb han Sværdet med begge sine Hænder,
og bad dem saa alle mandeleg stande. |
| 38. | Aa Venerus hoggji i den fysti Skari;
der faldt fem hendes Brødre og hendes Fader. |
| 39. | Aa Venerus hoggji i den airi Flokk,
der faldt Hertug Nilsson me sin gule Lokk. |
| 40. | Venerus hoggji te 'an gjoris mo
han sto ti Kness i Manneblo. |
| 41. | Venerus hoggji te 'an gjoris trøytt,
ja ti an ha dei adde øydt. |
| 42. | Venerus saag seg atter-over bak,
saag an falske Paal Greve undi Eikje sat. |
| 43. | So monne han at hannem med Sverdet hytte,
aa falske Paal Greve faldt i tusen Stykkje. |
| 44. | So hoggji an falske Paal Greve so smaa,
som de minste Lauv unde Eikje laag. |
| 45. | So lyfst' an Gullbjør av Egetoppen ne
aa sett' o so venleg upp-aa sitt Kne. |
| 46. | Gullbjør klappa Venerus paa hviden Kind:
No hev du slåe Dusten, Allerkjærasten min. |
| 47. | Aa Venerus stelte sin Fole so spak,
so sett' an Gullbjør upp-me sitt Bak. |
| 48. | Aa Venerus kaam der riand i Gaar',
hans kjære Moder uti for an staar. |
| 49. | Aa høyre du Venerus, Kjær-sonen min,
kor hev du fengje de vene Viv. |
| 50. | De hev eg tekje i Kungjens Gaar'
me kvasse Spjut aa me kvassen Staal |
| 51. | Aa Venerus helt so vel sin Tro,
Maanesdagjen deretti let an Bryddaupi bo.
|