[BIN: 0351]
Rikeball og Gudbjørg.
Veneros og Ølberg
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1898-99 av Johannes Skar etter Jon O. Nesi, Bygland, Aust-Agder .
1. | Venerus tener i kungjens går i nie vintra å so eit år. -Du e den eg hev tinga i min ungdom - |
2. | Gullbjørg å Venerus sat ovenfor bor dei tala so mang eit loyndoms or. |
3. | Å høyre du Gullbjør, ko eg spyr' e deg vi du kji av gari burtrie me meg. |
4. | Koss kann eg av gari burtrie me deg her e so mange som voktar meg. |
5. | Meg vogtar fader, å meg vogtar moder meg vogtar syster, å meg vogtar broder. |
6. | Meg vogtar hertug Nilson, min festarmann de meste eg frygtar, de e for han. |
7. | Ja, lat dei no vokte, dei vokte må no ri me av gari mens natten går på. |
8. | Venerus stelte sin foli so spak so sett an fru Gullbjør uppme seg bak. |
9. | Men då dei kom på hede der møter dei falske Pål greve. |
10. | Høyre du Venerus, ko eg spyr' e deg kor hev du stole den du heve me deg. |
11. | De e inkji noko stole viv men de e mi syster unde li. |
12. | De e no ingje stole møy men de e mi syster unde øy. |
13. | Fru Gullbjør, du tar inkji skjyggj' unde skjinn eg bar deg so titt for din fader inn. |
14. | Fru Gullbjør, du tar inkji skjyggj' unde skaut eg kjenner so vel dine augu tvau. |
15. | Å Venerus tok n gullring av sin arm å satte den på den greves hånd. |
16. | Ihvor du rider om kvelle du må ei noget om oss melde. |
17. | Men falske Pål rei å an rendi sin fjortenårs foli 'an derved sprengdi. |
18. | Her sit du, hertug Nilson, drikke mjø å vin å Venerus rie burt me festarmø din. |
19. | Å falske Pål, eg vi deg slett inkji tru her e so mange du hev logji på. |
20. | Dei leita uti, dei leita inni men Gullbjør so kunne dei inkji finne. |
21. | Hertug Nilson 'an fram yve bori sprang so mjø å vin ifrå føtann ass rann. |
22. | Å kungjen an ropa yve alt sitt rå statt upp atten tusen, klæ dykk i stål. |
23. | Di sprette brynju foruten falsk for Venerus heve so har 'n hals. |
24. | Men då dei kom at rosann lunn då lysta dei tvo unge å kvile en stund. |
25. | Dei plukka der blekkji å figenbla å gjore seg der ei kvileseng utav. |
26. | Men då dei låg der aller best då høyrde hu måli av fai sins hest. |
27. | No høyr' eg min faders folemål vel femten år si an sole såg. |
28. | No høyr' eg min moders forgjylte lu han hev kji vor blåsen, si ho sto brur. |
29. | Å ska me no skamdeleg rie hell ska me mandeleg bie. |
30. | Me vi inkji skamdeleg rie men me vi mandeleg strie. |
31. | So sett 'an fru Gullbjør i egetoppen upp så høit at ingen mand så derop. |
32. | Å Venerus hoggj' i den fyste skari der faldt dem hendes brødre å hendes fader. |
33. | Å Venerus hoggj' i den aire flokk der falt hertug Nilson me sin gule lokk. |
34. | Venerus hoggji ti han gjoris mo han sto ti knes i manneblo. |
35. | Venerus hoggji ti han gjoris trøytt ja, ti han dei adde øydt. |
36. | Venerus såg seg atter over bak såg an falske Pål greive unde eikje sat. |
37. | So hoggji' an falske Pål greivi so små som de minste lauv unde eikje låg. |
38. | So lypt' an fru Gullbjør av egetoppen ne å sett æ so venleg uppå sitt kne. |
39. | Gullbjør klappa Venerus på hviden kind no hev du stae dusten, allerkjærasten min. |
40. | Å Venerus kom der riand i går han kjære moder upp for an står. |
41. | Å høyre du Venerus, kjær sonen min kor hev du fengje de vene viv. |
42. | De hev eg tekje i kungjens går me kvasse spjut å me kvassen stål. |
43. | Å Venerus helt no so vel sin tro månisdagjen deretti let an bryddaupi bo. For seg til slutt står tre tilleggsstrofar med tilvisingsteikn kvar dei skal stå. Mellom 30 og 31: Venerus kasta brynja um hviden hals å Gullbjør 'u sprett' æ foruden fals. Mellom 36 og 37: So monne han at hannem me sverdet hytte o falske Pål faldt i tusen stykkji. Og mellom 39 og 40: Å Venerus stelte sin foli so spak so sett 'an Gullbjør upp me sitt bak.
|