| 1. | Gakk du deg på vodden ut som drenginne dei må døy å inkje gakk i høie loft å bele te så ven si møy. |
| 2. | [Gakk du deg på vodden ut som drenginne] dei læte liv [å inkje gakk i høie loft å bele te] så vent eitt viv. |
| 3. | Du tar ´kje um eg hev drukkji blo me va´ tri dei konungssyninne å adde så va´ dei goe. |
| 4. | Han tok dei gulljakkunne ni å kasta i Asalills fang å høyre du fruva Asalillborgi du ær inkje belevand. |
Ekstra opplysninger
Orig. ms.
Rettingar og merknader: Str. 1.1 over vodden står vollanne; 1.3 over lina står d'æ 'kje reise [i høie loft]; 3.4 lina er retta til å adde så va' me goe; Etter str. 3 står (En var omskabt til en Lindarorm og til en hvid Sten, sagde Torbjør). Kvor Gång Ravnen fór dær, anten dæ va Nott hell ljose Dag, kvilte 'n på dæn Stein. Under oppskrifta står (Det gik saa, at den som Ravnen fridde for, fik Asalill). Prenta i GnF 1858 B s. 56-57 der Bugge har arbeidd a og b saman til ein tekst og med b som innleiingsstrofer. Under restitusjonen står Kvedersken mindedes denne Vise kun meget usikkert. V.1 Et Stev, der begynder med de samme Ord, findes hos Landstad S. 380. 4.
