[BIN: 0037]
Jomfrua Ingebjørg.
Jomfru i fugleham
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Jorunn Bjønnemyr, Mo, Telemark .
1. | De va' strie sjukmore ho frammafyr sengje sto statt upp fruva Ingjebjør so årli å so skjott. -Men hori sko' svennen finne si skjøne jomfruva - |
2. | Upp sto fruva Ingjebjør so årli å so brått å då ho fór ut i hindehamen so hjarteleg ho gret. |
3. | De va rike Herepær han vakna å um seg såg å burti va fruva Ingjebjør som på hass armen låg. |
4. | Han sette snora i kvor den kro der hinde va' vani ti gange men den hinde va' so varig um seg ho ville ikkje lata seg fange. |
5. | Ho la neri hass hovdegjår finganne av gulle fem de va han ti sug å sorg kvor dagjen såg han på den. |
6. | Ho [la neri hass hovdegjår] gulli av finganne ni [de va han ti sug å sorg kvor dagjen] han såg [på] di. |
7. | Han sette snora i kvor den kro som hinde va vani ti kroke den hinde ho va so vorig um seg ho ville inkje lata seg nópe. |
8. | De va' då rike Herepær tok økse på sitt bak å hoggje alt mæd han måtte alt ti han kom ti mannen den som ædeleg skogjen åtte. |
9. | Høyrer du rike Herepær du hogg inkje ne min skog du fanger inkje den vilde hind foruden de manneblo. |
10. | Han skar eitt stykkji o armen sin å kasta de hågt uppi kvisti den hinde ho gol, ho skreik so hågt ho ville 'en Herepær giste. |
11. | Ho sette seg på sadelsbogji ho plukkar seg som ei duve so smaug ho oto hindehamen den rike stolte jomfruva. -Men no heve svennen funni [si skjøne jomfruva] - |
12. | Å takk hav' goe Herepær fyr adde go råinne sine sjukmor mi sit i troddebotnen å græte ho syndinne sine. - Men no heve [svennen funni si skjøne jomfruva] - |
13. | No æ stoltan fru Ingjebjør forsvunni si store kvie no søve ho kvor nåtte mæ rikan Herepærs sie. |
14. | No hev rikan Herepær f[orvunni] sin st[ore] harm no [søve] han [kvor nåtte] på fruva Ingjebjørs arm. -Men no [heve svennen funni si skjøne jomfruva] -
|