[BIN: 0013]
Ridder Stig kastar runer i miss
Oppskrift 1877 av H.Ross etter Birgit Krossli (Lintveit), Morgedal, Kviteseid, Telemark .
| 1. | Ridder Stig rider alt over1 ei bru,
dei ramme roninne kjem2 'han i hug.
-Den jomfru3 jiver svennen orlov.- |
| 1aavor |
| 2kjæm |
| 3jaamfru |
| 2. | Han kasta dei roninn' på liti Kjersti,
men dei roninne falt på kongsdotteri så fin. |
| 3. | Ridder S(tig) spyre si moer um rå:
"Eg heve forrått kongsdotteri iår." |
| 4. | Å høyre du, sonen min(n), fager å fin,
du a) lukker atti døren, skrei lokunn(e) te
b) legge deg i sengi å lukkar døren dinn. |
| 5. | "Æg bære rå eg selvare kann,
eg salar ut min gangar, so ri eg av land." |
| 6. | "Å du mone rie, om du vi, væri umkring,
alt stander Inger a) liten b) liti for sengen dinn." |
| 7. | Å r. S. lydde si moers rå,
han a) lukka atte døren å skreidde lokun' på
b) lå seg i sengen o.s.v. |
| 8. | Å Inger liti klappa på dynni mæ finganne små:
"Stand upp, r. S., skrei lokun' ifrå!" |
| 9. | "Slett ingjen heve eg stevnare lagt,
slett ingjen lukkar eg inn um natt." |
| 10. | I. liti mæ dei finganne små,
ho skreidde dei lokunn' bå te å ifrå. |
| 11. | I liti sette seg på sengjestokk,
å leika mæ r. Stigs gule lokk. |
| 12. | Å I. l. la seg i sengi ne,
men r. S. han snudde veggjen te. |
| 13. | Ho klappa r. S. på kinni så (so?) rø,
r. S. låg, som han va dø. |
| 14. | Å tileg um morgoen, dagjen va ljus,
r. S. va fe (fø?) kongjen så fus. |
| 15. | "Eg helsar kongen, så fager å fin:
eg fær 'kje ro um natten for (før?) datteren din." |
| 16. | Å kongjen heve på sveinanne små:
"De be I. l. ho steig på gov. |
| 17. | Å kongjen han ha' ikkje halvtale or,
førr I. l. ho steig på gov. |
| 18. | "Å høyre du, I. l., fager å fin,
r. S. klagar so hardt uppå dig. |
| 19. | Ridder S. klagar so hardt uppå dig:
han fær (får) 'kje ro um natten for datteren min." |
| 20. | "Vist nokk va de, at eg te honom gjekk,
men ingjen go viljen eg av honom fekk. |
| 21. | Vist nokk va de, at eg te honom for,
men ingjen go viljen eg av honom tok. |
| 22. | "Å takk r. Stig, fe du va meg så tro,
tak så mi dotter å liv så i ro! |
| 23. | "Å tak, r. Stig, for du va meg så vis,
å tak så mi dotter, å liv so mæ pris!"
|